«Når det blir fred, skal jeg kjøpe en kylling og lage kyllingsuppe til barna mine», sa en håpefull kinesisk mor i 1945.
I Europa kapitulerte Nazi-Tyskland 8. mai, men i Kina fortsatte krigen de neste tre månedene. Japanernes invasjon hadde begynt så tidlig som i 1937. Åtte år senere lå nesten tjue millioner kinesere igjen på slagmarken. De som ennå levde, lengtet bare etter fred og kyllingsuppe.
«Det lå vårgalskap i luften», rapporterte to amerikanske journalister, Annalee Jacoby og Thedore White, fra Chongqing. Byen hadde under krigen vært nasjonalistregjeringens hovedstad. Som et tegn på den gryende optimismen fikk alle byens rickshaweiere påbud om å male vognene i lyse og vennlige farger.
«Løfte etter løfte strømmer som konfetti fra Chiang Kais-shek og nasjonalistregjeringens lepper», fortsatte de to.
Det strenge ettpartisystemet som president Chiang hadde innført under krigen, skulle opphøre. Landet skulle få en fri og uavhengig fagbevegelse, og ingen skulle arbeide mer enn åtte timer daglig. Selv bøndene ble lovet et nytt og lykkelig liv.