Med bønn, røkelse og klokkers klang har vietnameserne feiret inngangen til et nytt år. I Ho Chi Minh-byen har innbyggerne oppsøkt sine tallrike templer, som Tien Hau-tempelet i kineserbydelen Cholon.
Tien Hau skal ha levd i en landsby på Kina-kysten for tusen år siden. Som ung viste hun seg i stand til å se over lange avstander og varsle stormer, tyfoner og sykloner. Slik reddet hun et stort antall fiskere og sjøfolk fra den visse død. Det sies at hun sovnet inn bare 20 år gammel. Som takk reiste sjøfolkene et tempel til hennes pris. Med årene bygde de et stort antall Tien Hau-templer, ikke bare i Kina, men også i Vietnam og andre land Asia.
«Vi tror at Tien Hau kan hjelpe alle mennesker i nød», sier en av tempelvokterne, en eldre mann med hvitt, pistrete bukkesjegg. Han sitter ved en stabel med røkelsespinner; de koster «nesten ingenting». I tempelets indre, foran altere og røkelseskar, står gammel som ung med lukkede øyne og mumler sine lengsler og drømmer.
På et alter som ingen slipper fram til, troner gudinnen selv; hun er kledt i rød og gul brokade og ser ut som en mørkhudet dukke. I en brosjyre leser jeg at figuren er skåret ut av tre. Mens røyken fra røkelsepinnene krøller seg rundt de rustrøde søylene, fylles tempelet av enda flere bønner. Noen ber om at familiens pode må gjøre det bra til eksamen, andre om at de må bli friske, rike og lykkelige. En ung kvinne lar tårene trille mens hun hikster ett eller annet. I Tien Hau-tempelet tales det på mange språk, både vietnamesisk, mandarinkinesisk og ulike sør-kinesiske dialekter.
Det hellige samlingsstedet ble reist av sør-kinesiske kjøpmenn på 1700-tallet. Opp gjennom århundrene har et betydelig antall kinesere slått seg ned i Vietnam, skjønt i dag utgjør de færre enn én million. Mange bor og arbeider i Cholon, hvor butikkfasadene er prydet med kinesiske skrifttegn.
Vietnam er en sosialistisk republikk, men av landets 100 millioner innbyggere er «bare» 5,3 millioner medlemmer av kommunistpartiet. Vietnamesere som ikke tror på Marx, Lenin eller den avdøde landsfaderen Ho Chi Minh, går sine egne veier. Mange er buddhister eller taoister. Atter andre dyrker sine forfedre. Noen er til og med katolikker eller protestanter. Hele landet fra sør til nord er overstrødd med kirker.
Dyrkelsen av Tien Hau er en form for folketro som det finnes mange varianter av i det østlige Asia. Selv om det regjerende kommunistpartiet sverger til ateismen, innser partilederne at det er umulig å utrydde folks religiøse tro. Myndighetene følger likevel nøye med på alle former for religionsutøvelse, og nå og da blir frimodige religiøse ledere arrestert. I juli i fjor ble en nitti år gammel munk, Le Tung Van, dømt til fem års fengsel. Fem andre «medskyldige» ble dømt til å sone fire år bak murene.
I likhet med Kina forsøker de vietnamesiske lederne å styre landet med hard hånd, samtidig som de tillater en blandingsøkonomi med et frodig innslag av private virksomheter. Balansegangen er ikke lett. I inneværende år sikter landet mot en en økonomisk vekst på mellom 6,0 og 6,5 prosent, mens Kina trolig må nøye seg med noe mindre. I en tid hvor utenlandske investorer rygger ut av Kina, forsøker lederne i Hanoi å lokke dem til Vietnam. Mange er allerede på plass, og flere er ventet i 2024.
De siste årenes framgang har gitt vietnameserne et bedre liv, og et mindretall er blitt styrtrike. Ved utgangen av fjoråret hadde landet 41 milliardærer. Den rikeste var god for 44 milliarder amerikanske dollar. Pham Nhat Vuong, som han heter, er drivkraften bak utviklingen av VinFast, Vietnams første elektriske bil.
Nederst på stigen finner vi de fattige, som ifølge offisielle tall utgjør vel fire millioner innbyggere. Det vil si at de tjener 1,9 dollar (20 kroner) eller mindre per dag. At de trygler Tien Hau og andre makter om hjelp, er lett å forstå. Men vil hun hjelpe de vietnamesiske fiskerne, som nå jages fra sine fiskebanker av Kinas aggressive marine?
Kina gjør krav på 85 prosent av Sør-Kinahavet i strid med internasjonal rett og en kjennelse i Haag. Likevel turer de kinesiske marinefartøyene fram som før. Kraftige vannkanoner og farlige manøvrer på kanten til kollisjoner gjør susen. Vietnam protesterer, men til ingen nytte. Det samme gjør Filippinene, som også rammes av Kinas selvtekt.
I fjor høst avslørte internasjonale medier at Kina er i full gang med å bygge en flyplass på en øy i Sørkinahavet som også Vietnam gjør krav på. Øya er en del av Paracelene, en øygruppe som Kina erobret med makt så tidlig som i 1975. Kina har allerede etablert militære installasjoner på flere atoller og øyer i havområdet.
I desember avla Kinas president og partisjef Xi Jinping et offisielt besøk i Vietnam - det første på seks år. Xi ble vel mottatt, men vinket farvel uten å love vietnameserne bot og bedring. Mens forholdet til Kina blir stadig mer betent, styrker Vietnam sitt samarbeid med land som USA, India, Japan, Australia og Sør-Korea.
Den mektige Xi har gang på gang gjort det klart at Kina ikke vil fire så mye som en tomme i striden om Sør-Kinahavet. Kina påberoper seg en «historisk rett» til havområdet som domstolen i Haag sier at landet ikke har. Tvister om grensene til havs skal avgjøres ved forhandlinger på grunnlag av havretten og internasjonale konvensjoner. Men domstolen i Haag har ingen tvangsmidler.
Det har derimot USA, som overvåker Sør-Kinahavet med sine fly og marinefartøyer. Det skal ikke mye til før en av partene handler uaktsomt og utløser en væpnet konflikt, i verste fall en krig. Her kommer evigunge Tien Hau inn i bildet. Neste store anledning til å knele for gudinnen får vietnameserne - og kineserne - i forbindelse med asiatisk nyttår, som innledes 10. februar. Da avløses Harens år av Dragens år, og dragen er som alle vet både sterk og vital. Den kan også sprute ild og jage fiender på flukt.
Livet på disse kanter er slett ikke ufarlig.
