Nå vet vi hvorfor. Mens forhandlingene pågikk, møttes Trudeau og Modi under fire øyne. I stedet for å rose verten benyttet Trudeau anledningen til å hevde at Indias statlige sikkerhetstjeneste hadde iscenesatt et kaldblodig drap på kanadisk jord. En brysk Modi avviste anklagen, reiste seg og gikk. Punktum.
Men føljetongen fortsatte dager senere, da Trudeau, vel hjemme, grep ordet i nasjonalforsamlingen og gjentok anklagen offentlig. Han hevdet det forelå klare indikasjoner på at indiske agenter hadde stått bak da en kanadisk sikhleder, Hardeep Singh Nijjar, ble meiet ned i 18. juni i år. Udåden skjedde utenfor et sikhtempel i British Columbia.
India kan ha hatt gode grunner for drepe Nijjar. I årevis hadde han talt og arbeidet for at Punjab, den indiske delstaten han kom fra, burde løsrive seg og bli selvstendig. Som så mange andre sikher mente han at den nye staten burde hete Khalistan.
I India har kampanjen for et fritt Khalistan bølget fram og tilbake i flere tiår. Kampanjen var på sitt mest intense tidlig på 1980-tallet, da Khalistan-forkjempere erobret sikhenes Gylne tempel i byen Amritsar i Punjab. Opprøret ble slått ned av den indiske hæren, men til en skyhøy pris, rundt 900 sikher ble drept. I hevnaksjonen som fulgte ble statsminister Indira Gandhi henrettet av sine egne livvakter, som begge var sikher. Siden den gang har regjeringen i Delhi vært på vakt mot alle tilløp til separatisme blant sikhene.
Sikhismen vokste fram som en selvstendig religion i India på 1500-tallet. Grunnleggeren, Guru Nanak, hentet sine impulser fra både hinduismen og islam. I Punjab teller sikhbefolkningen rundt 18 millioner. I tillegg bor et stort antall sikher i andre land, også i Canada, hvor de utgjør nesten 800 000. Et mindretall av dem har engasjert seg i kampen for et fritt Khalistan. Indiske myndigheter har stemplet Nijjar som terrorist og hevder at han for mange år siden medvirket til drapet på en hinduprest i Punjab. India har flere ganger bedt om å få ham utlevert, men siden Nijjar er kanadisk statsborger, har regjeringen i Ottawa avslått anmodningene.
Statsminister Trudeau har ennå til gode å bevise at indiske agenter sto bak drapet på Nijjar. Canada har likevel valgt å utvise en indisk diplomat, og India har gjengjeldt utvisningen med å sette en kanadisk diplomat på flyet til Ottawa. En rasende Modi har i tillegg besluttet å innstille behandlingen av alle kanadiske visumsøknader inntil videre. Det neste som kan skje, er at det lovende økonomiske samarbeidet får et skudd for baugen.
Liten tue kan velte stort lass. Vi lever i en tid hvor demokratiske land har behov for å stå sammen i kampen mot autoritære krefter. India omtaler seg som verdens største demokrati og er blitt en viktig partner for USA, Canada og andre vestlige land. Derfor kommer Nijjar-affæren ytterst ubeleilig på de vestlige land. President Joe Biden viste på G20-møtet at han er svært opptatt av å tekkes India, og på møtets siste dag sto han som fadder for en ny asiatisk silkevei som skal forbinde India med Saudi-Arabia, Midtøsten og Europa.
Den nye handelsruten oppfattes som et alternativ til det kinesiske Vei- og belteprosjektet (BRI), som i oktober fyller til ti år. India står utenfor BRI og har under Modi orientert seg stadig mer i vestlig retning. For Biden handler samarbeidet med India om å demme opp for Kinas økende innflytelse i verden. Derfor nøyde han seg med å si at han var «svært bekymret» da han i forrige uke kommenterte Nijjar-saken for første gang.
Verken USA eller andre vestlige land har så langt stått fram med klar og utvetydig støtte til Canada. Det bekymrer mange kanadiere. Landets ledende avis, Globe and Mail, skriver på lederplass at Trudeau skylder å fortelle alt han vet, og det fort. Bare på den måten kan Canada få den støtte som landet trenger i sin konfrontasjon med India. Det ryktes for øvrig at USA skal ha delt viktig etterretning med Canada før Trudeau tok saken ut i det offentlige rom. Dermed blir den enda mer pikant.
Trudeau gir inntrykk av at drapet fremdeles er under etterforskning. Det kan bety at kanadisk etterretning ennå ikke har trukket en klar konklusjon. Desto mer oppsiktsvekkende er det at han har valgt å gå så offensivt til verks. Trudeaus motstandere har i lengre tid kritisert ham for ikke å ta Kinas påståtte politiske innblanding i Canada på alvor. Nå mistenker de ham for å ville ta igjen det tapte ved å tøffe seg overfor India.
Trudeau har vært statsminister siden 2015. Skulle det vise seg at han ikke har grunnlag for sin påstand, vil han og hans mindretallskoalisjon gå på et alvorlig prestisjetap. Ferske meningsmålinger viser at velgerne ønsker et skifte. Trudeau kan heldigvis trøste seg med at neste valg ikke er før om to år. Modi, derimot, ser ut til å sitte trygt. Som statsminister siden 2014 har han fått fart på indisk økonomi og styrket landets rolle på den internasjonale arena. I august landet et indisk romfartøy nær månens sørpol, og folket jublet.
Kritikere av Modi stiller imidlertid alvorlige spørsmål ved hans lederstil og politiske program. Mange anklager ham for å ville begrense Indias mye omtalte demokrati. De hevder at han forsøker å kneble landets frie presse og gjøre domstolene til redskap for sine egne ambisjoner. Like alvorlige er anklagene om at Modi og hans parti, det hindunasjonalistiske BJP, aktivt motarbeider landets muslimske mindretall. Rundt åtti prosent av innbyggerne i dagens India er hinduer, mens muslimene utgjør nesten femten prosent – i praksis 215 millioner innbyggere.
En av Modis argeste kritikere er forfatteren Arundhati Roy, som fikk sitt internasjonale gjennombrudd med boken Guden for de små ting. «Mange av mine kjære venner - diktere, forfattere, professorer, advokater, menneskerettighetsaktivister og journalister - er i fengsel», sa hun i et intervju i fjor. «Alle er funnet skyldige i henhold til den fryktede Unlawful Activities Prevention Act, og alle har stått fram og snakket for forfulgte minoriteter, daliter og andre. Jeg regner mange av dem blant Indias dyktigste hoder. Hvor går vi egentlig?»
Isolert sett kan Nijjar-affæren virke liten. Drap i statlig regi på fremmed jord er imidlertid en alvorlig sak, ikke minst når det rammer en alliert. Observatører av Modi-regimet spør om den røper konturene av et dristigere India, en stormakt som ikke vil la seg pille på nesen. Kanskje det. Men først må statsminister Trudeau bevise sin påstand.
Denne artikkelen ble publisert av Nettavisen 26.09 2023
