Mest sannsynlig blir det med drømmene, og når lederne for G20-landene møtes i New Delhi til helgen, sitter Xi hjemme. Han føler seg krenket og utstøtt og sender i stedet sin ferske statsminister til den indiske hovedstaden.
Helt siden G20-klubben ble etablert, har det vært en uskreven regel at medlemslandenes aller fremste ledere deltar på møtene. Derfor reiser både Joe Biden, Emmanuel Macron, Olaf Scholz og alle de andre kanonene den lange veien til Delhi. Men altså ikke Kinas geniale leder, som åpenbart er i furtemodus.
Formannsvervet i G20 går på omgang. I fjor ble det overlatt til India, hvor statsminister Narendra Modi har sittet ved makten siden 2014. Modi lar seg ikke pille på nesen verken av Xi eller andre. På møtet i Delhi får han sjansen til å skinne som aldri før. Mange vil gratulere ham med Indias vellykkede månelanding 23. august, en bragd som i dager etterpå ble feiret med sang og dans. Om Xi hadde stilt opp, ville han ha havnet i skyggen av møtets stolte vert.
Forholdet mellom Kina og India er dårligere enn på lenge. Under Modis ledelse har India etablert et tettere samarbeid med USA og dets allierte. Det misliker Kina, som til stadighet provoserer India med nærgående militær aktivitet langs den felles grensen i Himalaya.
Den ugjestmilde grensen er 3440 kilometer lang. Deler av den er dårlig markert, hvilket har fristet Kina til å bygge veier og annen infrastruktur i områder som også India gjør krav på. I 2020 ble tjue indiske og fire kinesiske soldater drept da partene barket sammen i omstridt terreng.
I forrige uke offentliggjorde kinesiske myndigheter et nytt «standardkart» over Folkerepublikken Kina. På kartet er Indias nordøstlige delstat Arunachal Pradesh, i praksis 84.000 kvadratkilometer, avmerket som kinesisk. Selv om Beijings karttegnere har prøvd seg på det samme før, reagerte regjeringen i Delhi denne gang uvanlig sterkt. Utenriksminister S. Jaishankar karakteriserte Kinas territoriale krav som absurd. «Uansett hva de kinesiske lederne måtte mene, vil Arunachal Pradesh for alltid tilhøre India», tilføyde han.
Jaishankar uttalte seg på vegne av Modi, og Xi noterte seg ordvalget.
I tillegg til Modi akter også president Biden å spille en hovedrolle på G20-møtet. Krigen i Ukraina fortsetter for fullt, og de som speider etter en mulig fredsløsning, har ennå til gode å finne den. Som uformell leder av den anti-russiske koalisjonen vil Biden oppfordre medlemslandene til å stå sammen i Ukraina-spørsmålet. Slikt klinger dårlig i Xi Jinpings ører. I stedet prioriterer han et nytt møte med Putin. Mye tyder på at det vil finne sted i løpet av høsten. I mellomtiden fortsetter Kina å sko seg på krigen ved å kjøpe russisk olje til bunnpris.
Før Xi Jinping ble partisjef og president, hadde Biden og Xi et tilsynelatende gemyttlig forhold. Som visepresident under Barack Obama var Biden en flittig gjest i Beijing, og samtalene med Xi endte stort sett med smil og løfter om samarbeid.
Nå snakker de knapt med hverandre, mye på grunn av Kinas utilslørte samarbeid med Russland. Men Biden har også andre grunner til å føle seg skuffet. Under Xi Jinping er det kinesiske diktaturet blitt stadig mer uspiselig, og et økende antall utenlandske selskaper som opererer i landet, vil ut og vekk. Da USAs handelsminister besøkte Kina i forrige uke, sa hun at landet var blitt «uninvestable». Mange av selskapene vil heller etablere seg i India, hvor statsminister Modi lover dem gull og grønne skoger - og rasende billig arbeidskraft.
Mens Modi dekker til fest i Delhi, befinner Kina seg i en alvorlig økonomisk krise. Som enehersker har Xi ansvaret for det som skjer. I gode tider kan han sole seg i glansen av folkets beundring, i dårlige tider får han kritikken og skyllebøttene.
Nå lever han farlig. Oppstarten etter pandemien har gått tregere enn ventet. Små og store bedrifter tynges av gjeld, og eiendomsmarkedet balanserer på kanten av stupet. 65 millioner ferdigbygde leiligheter står tomme, og skaren av arbeidsledige vokser dag for dag. I aldersgruppen 16 til 24 år er mer enn en femtedel uten arbeid. Hvor lenge vil de sitte i ro? Kan Kina eksplodere?
Hittil har massen av arbeidsledige stort sett holdt seg i ro. Mange unge har i stedet omfavnet to små ord, «ban lai», som betyr «la det råtne». De er desillusjonerte og føler seg avmektige i møtet med Xi Jinpings totalitære system.
På et lukket valgmøte i august omtalte president Biden kinesisk økonomi som «en tikkende bombe». Han ba sine tilhengere om å være på vakt, for et land i krise kan finne på hva som helst: «Bad folks can do bad things.» To måneder tidligere, i juni, stemplet Biden sin kinesiske motpart som «diktator».
Ingen av utsagnene slo godt an i Kina, for å si det mildt. Både Xi Jinpings underordnede, Folkets Dagblad og andre ga Biden det glatte lag og ba ham passe sine egne saker.
Derfor kommer G20-møtet i Delhi for tidlig på Xi. Han er dessuten klar over at han ikke vil få særlig gehør for sine synspunkter i det rådende politiske klima. Stadige meningsmålinger viser at Kina har tapt anseelse og sympati i den vestlige verden de siste fem årene, også i viktige asiatiske land som Japan og Sør-Korea. Noe av det verste som kan ramme en leder av Xi Jinpings type, er tap av ansikt. Nå er glorien definitivt borte, og ansiktet er også i fare.
Også Vladimir Putin holder seg hjemme etter at Den internasjonale straffedomstolen utstedte en arrestordre på ham i mars. I stedet sender han sin omreisende pitbull, utenriksminister Sergej Lavrov. I likhet med Kina representerer han en skakkjørt stormakt med store økonomiske problemer. Forskjellen mellom dem er at Kina ennå ikke har gått til krig, mens Russland har gjort det. Dessverre er det siste kapitlet i sagaen om Xi Jinpings vanstyre ennå ikke skrevet. En krig i Asia er så absolutt en mulighet.
G20-klubben ble opprettet i 1999 som svar på den økonomiske krisen som rammet Asia det året. Gruppen består av så ulike land som USA, Indonesia, Saudi-Arabia, Kina og Russland. Under de rådende forhold må det anses som et mirakel om de klarer å samle seg om et felles kommuniké. En indisk kommentator skriver at det eneste som muligens kommer ut av møtet, er det tradisjonelle fellesbildet, hvor alle tjue står på rekke, denne gang i indisk bomullsjakke.
