Elsk ditt fedreland! Fang en spion!
Sommerens budskap til 1,4 milliarder kinesere er ikke til å misforstå. Det kinesiske folket må være på vakt, for alskens spioner utgjør en konstant trussel mot regimet. “Vår viktigste oppgave akkurat nå er å styrke kommunistpartiets ledende rolle og landets sosialistiske system”, skrev ministeren for statlig sikkerhet, Chen Yixin, i en artikkel forleden.Kinas ministerium for statlig sikkerhet er en mektig instans med flere millioner rapportører på lønningslisten. Hovedkvarteret ligger i Beijing, men ministeriet har forgreninger til alle landets avkroker. I en årrekke har det oppfordret kineserne til å avsløre spioner mot belønning. En “liten” spion innbringer 12 000 kroner, en “stor” opptil 750 000 kroner.
Den 1. juli trådte Kinas reviderte antispionasjelov i kraft. Loven har fått flere nye tillegg, men utenlandske aktører i landet oppfatter den som like uklar som før. I en paragraf står det for eksempel at enhver som tilegner seg dokumenter og data som angår “den nasjonale sikkerheten”, risikerer straff. Men lovteksten er fri for definisjoner. Dermed kan partiet og domstolene forvalte den som de vil.
Et stort antall utenlandske selskaper er fremdeles aktive i Kina. I sitt daglige virke trenger de tilgang på eksakte data om økonomi og andre forhold, i motsatt fall famler de i blinde. Regimets nye offensiv har skapt bekymring hos alle som har med landet å gjøre.
Helt siden kommunistene grep makten i 1949, har “spioner” og “fiender av folket” vært en skyteskive for regimet. Under Kulturrevolusjonen (1966 - 1976) risikerte kinesere som eide utenlandske bøker, å bli pågrepet, lynsjet og i verste fall drept. De fåtallige utlendingene som på den tiden befant seg i landet, fikk også gjennomgå.
Fremmedfiendtligheten avtok i årene etter Maos død i 1976, men under den nåværende lederen, Xi Jinping, har den fått ny næring. Xi tok tømmene i 2012. Allerede året etter vedtok kommunistpartiet sitt mye omtalte “Dokument nr. 9”, hvor fiendtlige utenlandske krefter ble anklaget for å ville styrte det sosialistiske systemet og erstatte det med et “borgerlig diktatur”. I 2016 begynte landets strengt sensurerte internett å sirkulere påstander om at mer enn 115 000 spioner allerede var aktive i Kina. Hvor tallene kom fra, er fremdeles en gåte.
Samtidig skjøt Xis kampanje fart, først i hovedstaden Beijing, som huset et stort antall utlendinger. Kineserne ble oppfordret til å være på vakt fra morgen til kveld og danne en “stor stålmur” mot hjemlige og utenlandske infiltratører. Oppdaget de noe mistenkelig, ble de anmodet om å fylle ut et spesielt formular på sikkerhetsministeriets nettside.
En kinesisk fisker fant på den tiden en gjenstand med en mystisk påskrift drivende i sjøen. Fiskeren overleverte gjenstanden til myndighetene, som raskt fastslo at “fiendtlige krefter” brukte den til å samle data om Kina. Dermed fikk hysteriet en ny omdreining. Plakater med oppfordringer om å avsløre spioner ble slått opp på husveggene, og skolebarn ble vekket til dåd med actionfylte tegneserier.
I en av tegneseriene opptrådte en rødhåret utlending som klarer å trollbinde en kinesisk kvinne og får henne til å utlevere “hemmeligstemplede” dokumenter. Først når det er for sent, oppdager kvinnen at den veltalende sjarmøren er en farlig agent.
Nå mobiliseres tegneserieskaperne på ny. “Vi må lære av slike hendelser og styrke vår beredskap”, heter det i myndighetenes alvorstale. Wang Qiang, som er professor ved Kinas nasjonale forsvarsuniversitet, sier at hver eneste kinesiske husholdning bør fungere som en overvåkingsterminal. Nabo skal overvåke nabo. “Dette er i tråd med kommunistpartiets fine masselinje”, sier han.
Like viktige er de avanserte videokameraene som installeres over hele landet, det skal være flere hundre millioner av dem. Enhver som går på gaten i Beijing eller i andre deler av landet, skal vite at Store Bror overvåker hvert minste skritt.
De siste årene er flere utenlandske forretningsdrivende i Kina blitt arrestert og anklaget for spionasje. Kanadierne Michael Spavor og Michael Kovrig ble pågrepet i 2018, åpenbart fordi en av Huaweis toppledere, Meng Wenzhou, var blitt arrestert i Canada like i forveien. Mens Spavor og Kovrig satt i fengsel, ble de nektet advokathjelp og bistand fra sin egen ambassade i Kina.
Begge ble løslatt i september 2021 som et ledd i en større overenskomst mellom Kina og Canada. Saken ble imidlertid en stor belastning for forholdet, og den er fremdeles en verkebyll. Små og store kanadiske selskaper har svart med å trekke seg ut av Kina, og beskyldningene hagler mellom Ottawa og Beijing.
Andre lands selskaper vurderer også å trappe ned eller forlate Kina for godt. I utgangspunktet anså de Kina som det lovede land. Her skulle de vokse og gjøre seg fete. Noen har lykkes, men slett ikke alle. Underveis har de måttet betale en stiv pris ved å gi fra seg dyr teknologi og akseptere kommunistpartiets konstante overvåking.
Under Xi Jinpings harde styre har flere utenlandske selskaper i Kina blitt gjenstand for politirazziaer. I flere tilfeller er ledere og ansatte blitt arrestert og tiltalt. De rammede selskapene har oppfattet razziaene som politisk motivert.
Enhver bedrift i Kina over en viss størrelse, kinesisk som utenlandsk, plikter å ha en partisekretær i sin midte, en person gransker alt og alle og rapporterer uønskede funn til høyere organer. Under slike forhold kan utenlandske aktører fort komme i konflikt med sine vertskap.
Avisen The Guardian siterer en undersøkelse som viser at 128 utlendinger ble nektet å forlate Kina fra 1995 til 2022. EUs handelskammer i Beijing konstaterer tørt: “I en tid hvor Kina aktivt forsøker å gjenvinne tilliten og trekke til seg investeringer, sender slike utreiseforbud motstridende signaler.”
Ifølge offisielle tall bodde det rundt 846 000 utlendinger i landet i 2021. Antallet har gått ned de siste årene, ikke minst på grunn av pandemien. Men det forverrede politiske klimaet under Xi anses også som en årsak. Utlendinger flest, både næringsdrivende, journalister, akademikere og diplomater, møtes med større mistenksomhet. Mange opplever den skjerpede overvåkingen som en belastning i hverdagen.
Mest sannsynlig vil utviklingen i Kina gå fra vondt til verre. Xi Jinping og hans menn sitter tilsynelatende trygt. Regimets håndtering av Russlands invasjon i Ukraina viser at det er villig til å gå langt i å utfordre verdenssamfunnet. Men tar lille Norge signalene?
Tro det eller ei, her hjemme finnes det fremdeles noen som arbeider for en frihandelsavtale med Kina. Og de sitter i regjering.
Den 1. juli trådte Kinas reviderte antispionasjelov i kraft. Loven har fått flere nye tillegg, men utenlandske aktører i landet oppfatter den som like uklar som før. I en paragraf står det for eksempel at enhver som tilegner seg dokumenter og data som angår “den nasjonale sikkerheten”, risikerer straff. Men lovteksten er fri for definisjoner. Dermed kan partiet og domstolene forvalte den som de vil.
Et stort antall utenlandske selskaper er fremdeles aktive i Kina. I sitt daglige virke trenger de tilgang på eksakte data om økonomi og andre forhold, i motsatt fall famler de i blinde. Regimets nye offensiv har skapt bekymring hos alle som har med landet å gjøre.
Helt siden kommunistene grep makten i 1949, har “spioner” og “fiender av folket” vært en skyteskive for regimet. Under Kulturrevolusjonen (1966 - 1976) risikerte kinesere som eide utenlandske bøker, å bli pågrepet, lynsjet og i verste fall drept. De fåtallige utlendingene som på den tiden befant seg i landet, fikk også gjennomgå.
Fremmedfiendtligheten avtok i årene etter Maos død i 1976, men under den nåværende lederen, Xi Jinping, har den fått ny næring. Xi tok tømmene i 2012. Allerede året etter vedtok kommunistpartiet sitt mye omtalte “Dokument nr. 9”, hvor fiendtlige utenlandske krefter ble anklaget for å ville styrte det sosialistiske systemet og erstatte det med et “borgerlig diktatur”. I 2016 begynte landets strengt sensurerte internett å sirkulere påstander om at mer enn 115 000 spioner allerede var aktive i Kina. Hvor tallene kom fra, er fremdeles en gåte.
Samtidig skjøt Xis kampanje fart, først i hovedstaden Beijing, som huset et stort antall utlendinger. Kineserne ble oppfordret til å være på vakt fra morgen til kveld og danne en “stor stålmur” mot hjemlige og utenlandske infiltratører. Oppdaget de noe mistenkelig, ble de anmodet om å fylle ut et spesielt formular på sikkerhetsministeriets nettside.
En kinesisk fisker fant på den tiden en gjenstand med en mystisk påskrift drivende i sjøen. Fiskeren overleverte gjenstanden til myndighetene, som raskt fastslo at “fiendtlige krefter” brukte den til å samle data om Kina. Dermed fikk hysteriet en ny omdreining. Plakater med oppfordringer om å avsløre spioner ble slått opp på husveggene, og skolebarn ble vekket til dåd med actionfylte tegneserier.
I en av tegneseriene opptrådte en rødhåret utlending som klarer å trollbinde en kinesisk kvinne og får henne til å utlevere “hemmeligstemplede” dokumenter. Først når det er for sent, oppdager kvinnen at den veltalende sjarmøren er en farlig agent.
Nå mobiliseres tegneserieskaperne på ny. “Vi må lære av slike hendelser og styrke vår beredskap”, heter det i myndighetenes alvorstale. Wang Qiang, som er professor ved Kinas nasjonale forsvarsuniversitet, sier at hver eneste kinesiske husholdning bør fungere som en overvåkingsterminal. Nabo skal overvåke nabo. “Dette er i tråd med kommunistpartiets fine masselinje”, sier han.
Like viktige er de avanserte videokameraene som installeres over hele landet, det skal være flere hundre millioner av dem. Enhver som går på gaten i Beijing eller i andre deler av landet, skal vite at Store Bror overvåker hvert minste skritt.
De siste årene er flere utenlandske forretningsdrivende i Kina blitt arrestert og anklaget for spionasje. Kanadierne Michael Spavor og Michael Kovrig ble pågrepet i 2018, åpenbart fordi en av Huaweis toppledere, Meng Wenzhou, var blitt arrestert i Canada like i forveien. Mens Spavor og Kovrig satt i fengsel, ble de nektet advokathjelp og bistand fra sin egen ambassade i Kina.
Begge ble løslatt i september 2021 som et ledd i en større overenskomst mellom Kina og Canada. Saken ble imidlertid en stor belastning for forholdet, og den er fremdeles en verkebyll. Små og store kanadiske selskaper har svart med å trekke seg ut av Kina, og beskyldningene hagler mellom Ottawa og Beijing.
Andre lands selskaper vurderer også å trappe ned eller forlate Kina for godt. I utgangspunktet anså de Kina som det lovede land. Her skulle de vokse og gjøre seg fete. Noen har lykkes, men slett ikke alle. Underveis har de måttet betale en stiv pris ved å gi fra seg dyr teknologi og akseptere kommunistpartiets konstante overvåking.
Under Xi Jinpings harde styre har flere utenlandske selskaper i Kina blitt gjenstand for politirazziaer. I flere tilfeller er ledere og ansatte blitt arrestert og tiltalt. De rammede selskapene har oppfattet razziaene som politisk motivert.
Enhver bedrift i Kina over en viss størrelse, kinesisk som utenlandsk, plikter å ha en partisekretær i sin midte, en person gransker alt og alle og rapporterer uønskede funn til høyere organer. Under slike forhold kan utenlandske aktører fort komme i konflikt med sine vertskap.
Avisen The Guardian siterer en undersøkelse som viser at 128 utlendinger ble nektet å forlate Kina fra 1995 til 2022. EUs handelskammer i Beijing konstaterer tørt: “I en tid hvor Kina aktivt forsøker å gjenvinne tilliten og trekke til seg investeringer, sender slike utreiseforbud motstridende signaler.”
Ifølge offisielle tall bodde det rundt 846 000 utlendinger i landet i 2021. Antallet har gått ned de siste årene, ikke minst på grunn av pandemien. Men det forverrede politiske klimaet under Xi anses også som en årsak. Utlendinger flest, både næringsdrivende, journalister, akademikere og diplomater, møtes med større mistenksomhet. Mange opplever den skjerpede overvåkingen som en belastning i hverdagen.
Mest sannsynlig vil utviklingen i Kina gå fra vondt til verre. Xi Jinping og hans menn sitter tilsynelatende trygt. Regimets håndtering av Russlands invasjon i Ukraina viser at det er villig til å gå langt i å utfordre verdenssamfunnet. Men tar lille Norge signalene?
Tro det eller ei, her hjemme finnes det fremdeles noen som arbeider for en frihandelsavtale med Kina. Og de sitter i regjering.
Denne kommentaren ble publisert av Nettavisen 07.08 2023
