søndag 5. januar 2020

Torbjørn Færøvik: Hva har Peppa Gris og lilleputtstaten Palau til felles?

Godt nyttår, kjære venner! Hva har Peppa Gris og lilleputtstaten Palau til felles? Riktig svar: Begge har såret det kinesiske folkets følelser. Stadig flere gjør nettopp det - både nasjoner, institusjoner, selskaper, enkeltpersoner og tegneseriefigurer. 2019 har derfor vært et turbulent år for 1,4 milliarder sarte kinesiske sjeler.

Med forskerens sylskarpe blikk har jeg forsøkt å kartlegge de mange uhyrlige forsøkene på å sverte folkets Kina. Jobben har vært så krevende at jeg har vært nødt til å konsentrere meg om de alvorligste tilfellene.


PEPPA GRIS. Den rosa tegneseriefiguren ble i 2018 kraftig fordømt i kinesiske medier fordi den ble ansett som en «gangster». Den var opprørsk og handlet på tvers av etablerte normer. «Vi kan ikke tillate at Peppa Gris får ødelegge barns oppvekst», fastslo partiorganet Folkets Dagblad. Fordømmelsen av Peppa fortsatte inn i 2019. I fjor vår ble grisen tatt til nåde etter massivt press fra vanlige kinesere, som – når det kom til stykket – ikke følte seg såret i det hele tatt. Filmen «Peppa Gris feirer kinesisk nyttår» ble derfor en stor suksess.

BYRÅDET I PRAHA. Byrådet i den tsjekkiske hovedstaden vedtok i oktober å avslutte vennskapsavtalen med Beijing. Vedtaket ble fattet etter at rådet nektet å etterkomme et kinesisk krav om å anerkjenne Kinas eiendomsrett til Taiwan. Byrådet påpekte at det ikke var vanlig å innlemme slike bestemmelser i vennskapsavtaler mellom byer. ”Vi driver ikke med utenrikspolitikk, det er regjeringens oppgave. For oss handler det også om at vi ikke ønsker å fremstå som underdanige overfor det autoritære regimet i Kina”, sa en talskvinne. Kineserne ble dypt såret og avlyste med en gang flere planlagte kulturbesøk. Nå har Praha i stedet bestemt seg for å bli venn med Taipei. Avtalen signeres om noen dager.

SVERIGE. Vårt broderfolk har i lengre tid hakket tenner i den kinesiske fryseboksen. Striden begynte med at en svensk-kinesisk forlegger, Gui Minhai, ble kidnappet av kinesiske agenter mens han oppholdt seg i Thailand. Gui hadde utgitt flere bøker som stilte de kinesiske lederne i dårlig lys. Agentene førte ham til Kina, hvor han har sittet i arrest de siste fire årene. Saken har skapt store bølger, og Søta Brors kritikk av Kina har vært så krass at det kinesiske folkets følelsesliv er kommet i ulage. Bedre ble det ikke da Søta Bror i fjor høst hedret forleggeren med en ytringsfrihetspris. Kinas ambassadør i Sverige ble rasende: ”We treat our friends with fine wine, but for our enemies we got shotguns.”

MESUT ÖZIL. Den 29 år gamle tyskeren av tyrkisk opphav er profesjonell fotballspiller i Arsenal. Før jul var han så frekk at han gikk ut med kritikk av Kinas undertrykkelse av uighurene, et tyrkisk-talende folkeslag i landets vestlige del. Rundt en million uighurer sitter i fangeleirer. Kina reagerte momentant. En planlagt TV-overføring av en kamp mellom Arsenal og Manchester City ble brått avlyst. Tusener av kinesere fulgte opp med å brenne Arsenal-flagget, ja selv kinesisk UD rykket ut med en kraftig fordømmelse.

NATIONAL BASKETBALL LEAGUE. Den amerikanske basketballigaen har i de senere år utviklet et tett samarbeid med Kina, med TV-overførte kamper, reklame og mye annet. Men så, 4. oktober i fjor, twitret manageren i klubben Houston Rockets sin støtte til demonstrantene i Hongkong. To dager senere kunngjorde China Central Television (CCTV) at selskapet ikke lenger ville overføre klubbens kamper. ”Enhver ytring som utfordrer et lands nasjonale suverenitet og sosiale stabilitet, er utenfor ytringsfrihetens ramme”, fastslo CCTV. Kinas basketballforbund fulgte opp med å avbryte alt samarbeid med ”rakettene”.

NBL krøp umiddelbart til korset: ”Vi er ekstremt skuffet over de upassende bemerkningene til Houston Rockets’ manager Daryl Morey. Han har uten tvil såret følelsene til kinesiske fans på alvorlig vis.”

DIOR. De proletære kineserne elsker alt som er vakkert og velduftende. De mest eksklusive Dior-produktene går over disk for vanvittige summer. Dessverre begikk en av selskapets ansatte en tabbe av dimensjoner: Han viste fram et Kina-kart som ikke inkluderte Taiwan, og ”hele Kina” gikk amok: ”Dere har såret det kinesiske folkets følelser!” Selskapets ledelse handlet raskt og ba høyt om unnskyldning, ikke bare en gang, men flere. ”Dior er en venn av Kina og feirer 70-årsjubileet for grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina sammen med 1,4 milliarder kinesere”, uttalte selskapet. Også Swarovski, Valentino, Calvin Klein, Fresh, Oasis, Givenchy, Coco, GAP, Zara og Ray-Ban ble tvunget til å knele for Kina i året som gikk.

CATHAY PACIFIC. Det store flyselskapet med base i Hongkong frakter millioner av mennesker hvert år. Kina er naturligvis et viktig marked. I fjor ble flere av selskapets ansatte, blant dem en flykaptein, observert i demonstrasjonene som rystet Hongkong. Beijing reagerte med harme og truet med å stanse alle Cathays flyvninger til og fra Kina. ”Vi har en stab på 27.000 ansatte i Hongkong som utfører alle slags oppgaver. Vi ville ikke drømme om å fortelle dem hva de skal mene om ditt og datt”, sa styreformann John Slosar. Selskapet ba likevel raskt om unnskyldning. Ingen ansatte skal heretter få lov til å såre det kinesiske folkets følelser, verken med sine handlinger eller ytringer.

Året før fornærmet flyselskapene American Airlines, Delta Airlines, Quantas og United Airlines ”hele det kinesiske folk”. Alle begikk den uhyrlige forbrytelse å omtale Taiwan som et land, og ikke en provins i Kina, på sine nettsider.

OLE BRUMM. Teddybjørnkrigen begynte da president og partisjef Xi Jinping besøkte USA i 2013. Et bilde av Xi og president Obama som spaserte side om side, minnet til forveksling om en tegning av Ole Brumm og vennen hans Tigergutt. Sammenlikningen gikk sin seiersgang på Internett, og kineserne, ikke minst Xi selv, ble dypt såret. Kinesiske medier fikk derfor forbud mot å vise tegninger av Ole Brumm, og i 2018 ble den nyeste Ole Brumm-filmen stanset av kinesiske sensorer. Den kjære tegneseriefiguren får heller ikke opptre i Shanghai Disneyland. Til dette sier hovedpersonen selv: ”Her kommer Ole Brumm, en liten bjørn i skogen, tra-la-lala-lala, her kommer Ole Brumm.”

APPLE. Høyteknologigiganten produserer både hardware, software og smarte ”apper” til bruk i folks hverdag. ”Hjelper Apple opprørerne i Hongkong til å bli enda mer voldelige?” spurte partiorganet Folkets Dagblad 9. oktober i fjor. Avisen hevdet at selskapet hadde utviklet en app som satte ”opprørerne” i stand til å finne ut hvor politiet befant seg til enhver tid. Apple tok dermed standpunkt i kampen mellom det gode og det onde. ”Selskapet må tenke over konsekvensene av sin ukloke og hensynsløse beslutning”, skrev avisen. Apple-sjef Tim Cook var ikke sen om å slukke brannen og ba ydmykt om unnskyldning.

Ifølge nettstedet Abacusnews har Apple i de senere år bedt Kina om unnskyldning ”minst seks ganger”.

ØYSTATEN PALAU. Liten tue kan velte stort lass, selv Palau. Mikroknøtten i Stillehavet har bare 17.882 innbyggere, men har i årevis såret det kinesiske folkets følelser. Landet har nemlig diplomatiske forbindelser med Taiwan, hvilket er en alvorlig forbrytelse. Derfor innledet Kina en turistboikott av mikrostaten i håp om å tvinge den i kne. «Vi må gi dem en lærepenge», sa en kinesisk talsmann i februar i fjor. Plutselig ble turiststrømmen fra Kina redusert til det halve, og et stort antall hoteller og turisttilbud måtte stenge. Palau forsøker å ri stormen av ved å fri til Japan, Australia og andre. Bare 18 land har nå diplomatiske forbindelser med Taiwan.

MUJI. Takt og tone må til for å selge kleshengere, brødristere og vaskemaskiner på det kinesiske markedet. Muji, en japansk produsent av forbruksartikler, har opprettet flere butikker i Kina. For en tid siden satte selskapet opp et lite skilt i Shanghai med følgende tekst: ”Byboer! Gå til høyre ved de røde lysene i den franske konsesjonen!”. Selskapet fikk straks det offisielle Kina på nakken: ”Dere har såret det kinesiske folkets følelser!” Den franske konsesjonen (bydelen) eksisterte i gamle dager, men er for lengst erstattet med skyskrapere i glass og betong. Muji fikk kort etter en klekkelig bot for å ha solgt kleshengere hvor Taiwan ble omtalt som et land. Fadesene endte med at selskapets direktører tryglet Kina om syndsforlatelse. Nå er forholdet reparert. Nesten.

DOLCE & GABBANA. Humor? Nei, takk! Det italienske moteselskapet Dolce & Gabbana tillot seg å vise en video hvor en kinesisk kvinne gjorde et mislykket forsøk på å spise pasta og pizza med spisepinner. En planlagt moteoppvisning i Shanghai ble straks avlyst, mens kinesere av alle avskygninger bombarderte landets sosiale nettsteder med hatmeldinger. Imperialismen hadde igjen vist sitt sanne ansikt ved å gjøre det stolte kinesiske folket til latter. ”Vi respekterer både Kina og det kinesiske folket”, svarte Dolce & Gabbana i en il-melding. Kvinnen som stilte opp i videoen, sa hun følte seg ”skyldig og skamfull … hendelsen kostet meg nesten min karriere”.

VERSACE, GIVENCHY OG COACH: T-skjorter er ikke til å spøke med. De tre moteselskapene fikk Kina på nakken da de hver for seg produserte en T-skjorte med navnene til noen av verdens viktigste byer. På T-skjorten til Versace sto det for eksempel: ”Paris –FRANCE”, ”Madrid – SPAIN” og ”Las Vegas – USA”, hvilket var korrekt, men ikke ”Hong Kong – HONG KONG”. Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997. ”Macau – MACAU” ble også feil. Den tidligere portugisiske kolonien ble en del av Kina i 1999. De kinesiske modellene som reklamerte for T-skjortene, har stått fram med tårer og tenners gnissel. Tiden leger alle sår, sies det. Vi får håpe det.

MERCEDES BENZ. Den tyske bilprodusenten vil så gjerne selge sine biler i Kina. Men hvordan? I 2018 la selskapet ut et bilde på Instagram av en ny modell med teksten: ”Look at situations from all angles, and you will become more open.” Problemet var at Mercedes hadde brukt et sitat av den forhatte Dalai Lama. Reklamen utløste et ramaskrik på Weibo, Kinas motstykke til Twitter. Direktørene i Mercedes var ikke sene om å beklage: ”Vi har umiddelbart tatt grep for å styrke vår forståelse av kinesisk kultur og kinesiske verdier, slik at vi kan oppføre oss bedre.” En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet roste Mercedes for de gode ordene og sa: ”Å erkjenne og korrigere sine feil er moralens viktigste bud.”

DALAI LAMA OG VENNENE HANS. Tibetanernes religiøse leder er en «forræder», «splittelsesmaker» og «ulv i fåreklær». Fra sitt eksil i India forsøker han å løsrive Tibet fra «moderlandet». Vender han tilbake, vil han gjeninnføre det gamle slavesamfunnet og skape et helvete på jord. Derfor må ingen land slippe ham inn, heller ikke Norge. Enhver som fraterniserer med denne «sjarlatanen», sårer det kinesiske folkets følelser. Heldigvis for Kina reiser Dalai Lama mindre enn før, ikke bare fordi færre vil motta ham, men også fordi han ikke er så sprek lenger.

GLOBAL BLUE. En ansatt i det sveitsiske tax-refund-selskapet Global Blue omtalte Taiwan som et land. Kinesiske turister rapporterte hendelsen til ”de relevante myndigheter” i hjemlandet, og helvete var løs. Flere hundre tusen kinesere besøker Sveits hvert år, og selskapet så ingen annen utvei enn å gi synderen sparken.

Hold ut, kjære venner, det kommer mer.