torsdag 14. februar 2019

Torbjørn Færøvik: Styres Huawei av kommunistpartiet?


Styres Huawei, Kinas mye omtalte telegigant, av landets mektige kommunistparti? Nei, svarer selskapets ledelse. Andre er ikke fullt så sikre. Derfor sier viktige land som USA, Canada, Australia og India nei til Huawei-deltakelse i utbyggingen av sine planlagte 5G-nettverk. Tyskland og Storbritannia kan komme til å gjøre det samme, og kanskje også Norge. Svaret får vi om noen måneder.


Det globale 5G-prosjektet representerer et kvalitativt sprang innen kommunikasjonsteknologien. Eller som New York Times skriver: "Overgangen blir trolig mer revolusjonær enn evolusjonær." Hastigheten på femte generasjons nettverk blir fenomenal. Ufattelige datamengder vil kunne sendes og mottas i løpet av et millisekund. 5G-nettverkene blir det nye nervesystemet i alt fra mobiltelefoner til store forsvarsystemer.

Derfor er det så viktig at vestlige, demokratiske land sørger for at utbyggingen foregår i regi av troverdige aktører. Huawei hører ikke med blant dem. Årsaken er at selskapet er kinesisk. Selv om det sies å være privateid, vil den kinesiske staten i en gitt situasjon kunne gripe inn i driften og styre det slik den finner det for godt.

Kina er en ikke-transparent stat. Det meste foregår i det skjulte. Det samme er tilfelle i Huawei, som har langt igjen til å praktisere den samme åpenhet som sine vestlige motparter.

Huaweis direktør Ren Zhengfei har i mange år vært en nokså ukjent størrelse. Andre har stått fram på selskapets vegne. For to uker siden røpet han at han hadde vært partimedlem siden 1978. Bare fire år senere var han delegat på kommunistpartiets nasjonale kongress. I 1987 grunnla han Huawei, visstnok med en startkapital på 21 000 yuan (ca. 29 000 kroner etter dagens kurs). Selskapet har siden vokst mirakuløst raskt; i år venter det en inntekt på rundt 125 milliarder dollar. Ren hevder at selskapet eies av de ansatte, og at hans egen aksjepost utgjør bare en prosent.

Ren Zhengfei har også bakgrunn fra Folkets frigjøringshær, både som soldat og offiser. Nettopp derfor sies han å styre selskapet etter militære prinsipper. I et notat som han sendte til sine ansatte i 2017, oppfordret ham dem til å følge ”21 distinkte militære regler”, som denne: ”Selger du selskapets hemmeligheter, selger du din sjel.” I selskapets hovedkvarter i Shenzhen (nær Hongkong) arbeider tusenvis av ansatte på spreng, og overtidsbetaling er et ukjent begrep.

Direktør Ren er ikke det eneste partimedlemmet i Huawei. Selskapets nylig avgåtte styreleder, Sun Yafang, er også det. Hun har bakgrunn fra Ministeriet for offentlig sikkerhet og spilte en viktig rolle da Huawei like etter oppstarten fikk økonomiske problemer. Med støtte fra høyeste hold klarte hun å skaffe kapital til å ri stormen av. Sun har i en årrekke opptrådt som selskapets ansikt utad, også i Europa. I mai i fjor ble hun mottatt av Storbritannias statsminister Theresa May.

Selskapets ledelse overvåkes etter av en stor og mektig partikomité. Hvem som sitter i den, vet ingen. Slike komiteer finnes i alle Kinas statsbedrifter og i de fleste privateide foretak. I påbudet fra Beijing heter det at partikomiteen bare skal ha en veiledende rolle. Men med to maktsentra i en og samme bedrift kan det fort oppstå uenighet om hvem som skal bestemme hva.

Det bør også nevnes at Kina for to år siden vedtok en nasjonal sikkerhetslov som har gjort Huaweis situasjon bortimot umulig. Som det står i lovteksten: ”Alle organisasjoner og borgere skal støtte, samarbeide og delta i det nasjonale etterretningsarbeidet …”

Staten lover på sin side å beskytte alle som gjør sin plikt.

Ingen har hittil klart å "ta" Huawei for spionasje. De fleste har mye godt å si om selskapet, og Huawei-produktene får gode skussmål. Men dette er ikke nok til å overbevise USA og andre om at selskapet ikke representerer en sikkerhetsfare. Grunnen er ikke bare kommunistpartiets altoverskyggende rolle, men Kinas massive hackerangrep mot vestlige selskaper og institusjoner. Det foreløpig siste store angrepet fant sted i fjor, da hackere med tilknytning til Folkets frigjøringshær brøt seg inn i EU-kommisjonens datasystem og stjal "minst 1100 dokumenter".

Gradvis demrer det for de vestlige land at diktaturet Kina representerer noe helt annet enn det vi står for. Derfor er det så viktig å praktisere føre-var-prinsippet.