En junidag i 1951 foreslo en høytstående partifunksjonær i det sørvestlige Kina å brenne til døde et hundretall spedalske. Som formann Maos lydige elev ville han skape et samfunn fritt for sult og sykdom. Helst så fort som mulig. "Men vi kan da ikke gjøre noe slikt," innvendte en kollega. Diskusjonen endte med at de spedalske ble stuet inn i et hus, som så ble påtent. "Ofrene ropte om hjelp, men til ingen nytte. Bare seks av de 110 overlevde´," skriver professor Frank Dikötter i sin bok, The Tragedy of Liberation. A History of the Chinese Revolution, 1945-1957.