Vedtaket skal granskes og godkjennes av landets grunnlovsdomstol før en eventuell riksrett, et arbeid som kan ta seks måneder. Presidenten må svare for sin høyst overraskende kunngjøring tidligere i denne måneden om å innføre unntakstilstand. Reaksjonene ble så kraftige at han gjorde retrett seks timer senere.
Flere titusener hadde samlet seg foran nasjonalforsamlingen før representantene skulle stemme. Ropene var ikke til å misforstå. «Riksrett, riksrett, riksrett!» Voteringen endte med at 204 stemte ja, 85 nei. Dermed tar landet fatt på en ubehagelig prosess som kan tappe det for enda mer energi. Det skjer samtidig med at Sør-Korea preges av økonomisk stagnasjon, synkende fødselstall og stadige trusler fra naboen i nord.
Mens president Yoon suspenderes fra sitt embete, skal statsministeren fungere som statsoverhode. Men heller ikke han skal føle seg for trygg, siden han etterforskes for å ha medvirket til presidentens famøse handling. Det gjør fortsettelsen enda mer uklar. Spørsmålet er om det finnes lover nok til å løse alle flokene saken har skapt.
Resultatet kan bli politisk lammelse i en tid hvor Sør-Korea trenger samhold. Landet var i samme situasjon i 2016 og 2017, da daværende president Park Geun-hye ble stilt for riksrett og domfelt for korrupsjon og maktmisbruk. Etter å ha sittet inne i fire år ble hun benådet i 2021. Beslutningen ble begrunnet med behovet for nasjonal forsoning og eks-presidentens sviktende helse.
Sør-Korea er de sterke følelsers land, noe som også kommer til uttrykk i det politiske liv. Landet er et demokrati, men bølgene går tidvis fryktelig høyt. Listene over domfelte politikere - og de tallrike politiske partier som oppstått og forduftet i årenes løp - illustrerer tilstanden. Korrupsjon i offentlig og privat sektor er også et problem, skjønt den sies å være moderat sammenliknet med flere andre land i Asia.
Da president Yoon varslet at han ville innføre unntakstilstand, begrunnet han den med truslene fra Nord-Korea og tilstanden i nasjonalforsamlingen, som han hevdet ble lammet av korrupte og kriminelle representanter. Mange vil nok mene at han var på sporet av noe. Men der og da ble påstanden for drøy, og bare seks timer etter at han hadde holdt sin tale, ble han tvunget til retrett.
Det anses nærmest som opp og avgjort at presidenten blir domfelt. I motsatt fall vil den politiske krisen bli enda verre. De økonomiske følgene kan også bli alvorlige. Sør-Korea solte seg lenge i glansen av sin raskt voksende økonomi, men nå går hjulene saktere. Landet befinner seg i samme situasjon som naboene Kina og Japan. Befolkningsveksten har stanset, og antallet pensjonister øker raskt. Ifølge en prognose kan folketallet falle fra 51,7 millioner i dag til 36,2 millioner i 2072. Det betyr at stadig færre yrkesaktive må forsørge stadig flere pensjonister. Regningen blir stiv.
Utsiktene blir ikke bedre av at påtroppende president Trump er på hugget og vil skvise Sør-Korea for «milliarder av dollar». Landet har siden Korea-krigens slutt i 1953 hatt et tett militært samarbeid med USA. Trump hevder at sør-koreanerne betaler for lite for de amerikanske styrkenes tilstedeværelse i landet. «Hvis jeg satt i Det hvite hus, ville de ha betalt ti milliarder dollar i året», sa han i midten av oktober, tre uker før presidentvalget.
USA og Sør-Korea ble like i forveien enige om en fireårig avtale (2026 - 2030) som forplikter Sør-Korea til å betale på 1,14 milliarder dollar årlig. Forhandlingene gikk ifølge flere kilder uvanlig raskt fordi partene ville komme en eventuell Trump-seier i forkjøpet.
Sør-Korea er naturligvis i stand til å betale ti milliarder dollar eller mer for å bli beskyttet av USA. Saken er først og fremst en illustrasjon på det usikre terrenget som sør-koreanerne går inn i. Tidligere amerikanske regjeringer har betraktet samarbeidet med Sør-Korea som en hjelp til selvhjelp. Trump tenker ikke nødvendigvis slik. Som forretningsmann er han først og fremst opptatt av penger, ikke av alliansebygging. Derfor kan Sør-Korea få seg flere overraskelser i tiden som kommer.
I går skrev Korea Times at de siste dagers drama har svekket landets militære establishment. Både forsvarsministeren, lederen for generalstaben og flere andre militære topper er gått med i dragsuget. En sør-koreansk militær analytiker sier til avisen at hele det militære apparatet befinner seg i en tilstand av forvirring, og at det som har skjedd, har påvirket soldatenes moral. På lederplass fastslår avisen at det viktigste nå er å sørge for at regjeringen, administrasjonen og de væpnede styrker fungerer som de skal, slik at landet ikke sklir ut i kaos.
Naboskapet med Nord-Korea har tvunget sør-koreanerne til å utvikle et av verdens sterkeste militære forsvar. På den siste listen til Global Firepower er Sør-Korea rangert som nummer fem av 145 land, bare slått av USA, Kina, Russland og India. USAs militære nærvær anses likevel som nødvendig for å kunne avskrekke Nord-Koreas uberegnelige diktator Kim Jong-un.
Mens president Yoon suspenderes fra sitt embete, skal statsministeren fungere som statsoverhode. Men heller ikke han skal føle seg for trygg, siden han etterforskes for å ha medvirket til presidentens famøse handling. Det gjør fortsettelsen enda mer uklar. Spørsmålet er om det finnes lover nok til å løse alle flokene saken har skapt.
Resultatet kan bli politisk lammelse i en tid hvor Sør-Korea trenger samhold. Landet var i samme situasjon i 2016 og 2017, da daværende president Park Geun-hye ble stilt for riksrett og domfelt for korrupsjon og maktmisbruk. Etter å ha sittet inne i fire år ble hun benådet i 2021. Beslutningen ble begrunnet med behovet for nasjonal forsoning og eks-presidentens sviktende helse.
Sør-Korea er de sterke følelsers land, noe som også kommer til uttrykk i det politiske liv. Landet er et demokrati, men bølgene går tidvis fryktelig høyt. Listene over domfelte politikere - og de tallrike politiske partier som oppstått og forduftet i årenes løp - illustrerer tilstanden. Korrupsjon i offentlig og privat sektor er også et problem, skjønt den sies å være moderat sammenliknet med flere andre land i Asia.
Da president Yoon varslet at han ville innføre unntakstilstand, begrunnet han den med truslene fra Nord-Korea og tilstanden i nasjonalforsamlingen, som han hevdet ble lammet av korrupte og kriminelle representanter. Mange vil nok mene at han var på sporet av noe. Men der og da ble påstanden for drøy, og bare seks timer etter at han hadde holdt sin tale, ble han tvunget til retrett.
Det anses nærmest som opp og avgjort at presidenten blir domfelt. I motsatt fall vil den politiske krisen bli enda verre. De økonomiske følgene kan også bli alvorlige. Sør-Korea solte seg lenge i glansen av sin raskt voksende økonomi, men nå går hjulene saktere. Landet befinner seg i samme situasjon som naboene Kina og Japan. Befolkningsveksten har stanset, og antallet pensjonister øker raskt. Ifølge en prognose kan folketallet falle fra 51,7 millioner i dag til 36,2 millioner i 2072. Det betyr at stadig færre yrkesaktive må forsørge stadig flere pensjonister. Regningen blir stiv.
Utsiktene blir ikke bedre av at påtroppende president Trump er på hugget og vil skvise Sør-Korea for «milliarder av dollar». Landet har siden Korea-krigens slutt i 1953 hatt et tett militært samarbeid med USA. Trump hevder at sør-koreanerne betaler for lite for de amerikanske styrkenes tilstedeværelse i landet. «Hvis jeg satt i Det hvite hus, ville de ha betalt ti milliarder dollar i året», sa han i midten av oktober, tre uker før presidentvalget.
USA og Sør-Korea ble like i forveien enige om en fireårig avtale (2026 - 2030) som forplikter Sør-Korea til å betale på 1,14 milliarder dollar årlig. Forhandlingene gikk ifølge flere kilder uvanlig raskt fordi partene ville komme en eventuell Trump-seier i forkjøpet.
Sør-Korea er naturligvis i stand til å betale ti milliarder dollar eller mer for å bli beskyttet av USA. Saken er først og fremst en illustrasjon på det usikre terrenget som sør-koreanerne går inn i. Tidligere amerikanske regjeringer har betraktet samarbeidet med Sør-Korea som en hjelp til selvhjelp. Trump tenker ikke nødvendigvis slik. Som forretningsmann er han først og fremst opptatt av penger, ikke av alliansebygging. Derfor kan Sør-Korea få seg flere overraskelser i tiden som kommer.
I går skrev Korea Times at de siste dagers drama har svekket landets militære establishment. Både forsvarsministeren, lederen for generalstaben og flere andre militære topper er gått med i dragsuget. En sør-koreansk militær analytiker sier til avisen at hele det militære apparatet befinner seg i en tilstand av forvirring, og at det som har skjedd, har påvirket soldatenes moral. På lederplass fastslår avisen at det viktigste nå er å sørge for at regjeringen, administrasjonen og de væpnede styrker fungerer som de skal, slik at landet ikke sklir ut i kaos.
Naboskapet med Nord-Korea har tvunget sør-koreanerne til å utvikle et av verdens sterkeste militære forsvar. På den siste listen til Global Firepower er Sør-Korea rangert som nummer fem av 145 land, bare slått av USA, Kina, Russland og India. USAs militære nærvær anses likevel som nødvendig for å kunne avskrekke Nord-Koreas uberegnelige diktator Kim Jong-un.
Inntil videre trøster sør-koreanerne seg med at Trump ikke har sagt noe som tyder på at han vil avslutte samarbeidet. De har også merket seg at hans utvalgte utenriksminister, Marco Rubio, er opptatt av å opprettholde USAs sterke stilling i det østlige Asia, først og fremst på grunn av Kina, men også fordi Nord-Korea er blitt en farlig maktfaktor. Andre utnevnelser i Trumps administrasjon peker i samme retning.
Men sør-koreanerne husker også at Trump i sin første periode som president forsøkte å sjarmere Kim Jong-un til et slags fredsforlik. Som sine forgjengere var han opptatt av å stanse Nord-Koreas kjernefysiske program. Hans tre personlige møter med Kim, først i Korea, så i Vietnam og til slutt i Singapore, endte imidlertid med null resultat. Siden da har Nord-Korea styrket seg vesentlig, både ved å skaffe seg flere og farligere våpen, men også ved å inngå et tettere samarbeid med Putins Russland.
Vi lever dessverre i en tid hvor det eneste sikre er at alt er usikkert. Situasjonen på den koreanske halvøy er et godt eksempel.
Men sør-koreanerne husker også at Trump i sin første periode som president forsøkte å sjarmere Kim Jong-un til et slags fredsforlik. Som sine forgjengere var han opptatt av å stanse Nord-Koreas kjernefysiske program. Hans tre personlige møter med Kim, først i Korea, så i Vietnam og til slutt i Singapore, endte imidlertid med null resultat. Siden da har Nord-Korea styrket seg vesentlig, både ved å skaffe seg flere og farligere våpen, men også ved å inngå et tettere samarbeid med Putins Russland.
Vi lever dessverre i en tid hvor det eneste sikre er at alt er usikkert. Situasjonen på den koreanske halvøy er et godt eksempel.
