Kina raser. Landet beskylder USA for å «hisse til krig» og varsler «militære svar» på Nancy Pelosis besøk på Taiwan. Men ta det med ro. Det blir ingen krig mellom USA og Kina om Taiwan. Ikke i dag, ikke i morgen og neppe heller i overskuelig framtid. Det er flere grunner til det.
Her er noen av dem:
KINA TENKER LANGSIKTIG OG HAR GOD TID
Det går an å si mye negativt om de kinesiske lederne, men de er ikke kjent for å handle på impuls. Tvert om, de tenker seg nøye om. Fortidens kinesiske keisere tenkte i de lange tidsbaner. Derfor brukte de nesten to tusen år på å bygge Den store muren. I Sørkinahavet flytter de sine merkesteiner stille og nesten umerkelig år for år. Det samme gjør de på alle kontinenter. Beijings plan for Taiwan går ut på bryte ned motstanden mot gjenforening over tid med et bredt spekter av virkemidler, både diplomatiske, økonomiske og militære. Militært press i form av truende militærøvelser er OK, men ikke et militært angrep. Kina er ennå ikke der.
TAIWAN OG USA ER MILITÆRT STERKE
Den kinesiske militærstrategen Sun Zi skrev for 2400 år siden at en dyktig hærfører aldri går til krig mot en overmektig fiende. Det samme sa Mao Zedong. USA er ennå en mektig militær kraft i Stillehavet og Kinahavet, og Taiwan er rustet til tennene. Selv om Kina haler inn på USA på de fleste militære områder, er det ikke gitt at et massivt kinesisk angrep vil ende med seier. Det vet lederne i Beijing. De er også klar over at kostnadene, uansett utfall, vil bli uhyrlige. Taiwan byr på en vanskelig geografi som vil sette enhver angriper på store prøver. Tusener eller titusener av unge kinesiske soldater vil vende hjem i kiste, og Kinas forhold til USA og resten av verden vil ta alvorlig skade. «Den ypperste krigskunst består i beseire fienden uten å kjempe», skrev Sun Zi.
NANCY PELOSI ER IKKE VIKTIG NOK
Nancy Pelosi, speaker i Representantenes Hus, er en viktig politiker, men ikke viktig nok til å rettferdiggjøre en krig. Hun er 82 år gammel, og selv om hun er aldri så dyktig, er hun på vei ut. Det samme er Joe Biden, selv om han merkelig nok har varslet at han kan være interessert i en ny presidentperiode. Lederne i Beijing er opptatt av å se bortenfor både Pelosi og Biden. De ønsker et bedre forhold til USA, ikke et dårligere, og helst så fort som mulig. Særlig på grunn av den skrantende økonomien, men også av andre grunner.
LÆRDOMMENE FRA UKRAINA
De kinesiske lederne og deres kobbel av militærstrateger følger Russlands krig mot Ukraina med argusøyne. Allerede nå har de trukket noen viktige konklusjoner. Den viktigste er enhver krig må forberedes nøye. Alt må være på plass. Det glemte Putin. Like viktig er det å være klar over at en antatt svakere motstander kan vise seg vanskelig å nedkjempe så sant han har bred oppslutning i befolkningen og stor støtte utenfra. «Det finnes ikke noe eksempel på at en nasjon drar nytte av en langvarig krig», skrev Sun Zi. Ukraina får massiv militær bistand fra USA og andre vestlige land. USA har ingen forsvarspakt med Taiwan, og amerikanerne har til gode å røpe hva de vil gjøre hvis Kina angriper. Men muligheten for at USA engasjerer seg til fordel for Taiwan er så absolutt til stede.
KINA HAR NOK MED SINE EGNE PROBLEMER
Etter mange år med solid økonomisk vekst har kinesisk økonomi begynt å stagnere. I en periode tidlig på 2000-tallet lå landets årlige BNP-vekst på rundt ti prosent. På Folkekongressens sesjon i mars varslet statsminister Li Keqiang en økonomisk vekst på rundt 5,5 prosent i inneværende år. Nå tror ekspertene at veksten kan ende på rundt fire prosent. Kina har gjennomgått to og et halvt år med pandemi, og fremdeles rammes kineserne av stadige nedstengninger og tvungen massetesting. Ledigheten er økende, særlig blant de unge, noe som tærer på folks politiske lojalitet. Krisen i eiendomsmarkedet er ennå ikke over og kan fort bli verre. Under slike forhold vil det være hasardiøst å gå til krig.
PARTISJEF XI JINPING HAR EN KONGRESS Å TENKE PÅ
Det kinesiske kommunistpartiet holder til høsten sin 20. partikongress. Forberedelsene har pågått i lang tid, og de fleste brikkene er trolig på plass. Alt tyder på at Xi Jinping ønsker å bli gjenvalgt som partiets generalsekretær. I så fall tar han fatt på sin tredje termin. Bare Mao var freidig nok til å drive partiet på samme vis. Xi er 69 år gammel og har i motsetning til Biden tiden for seg. Men han kan fort rote det til for selv hvis han vikler Kina inn i et militært mareritt med USA. Derfor vil han trå forsiktig og avstå fra handlinger som kan forstyrre gjennomføringen av den forestående kongressen.
Til slutt:
Den militære situasjonen i Taiwan-stredet er spent, og partene ruster opp. I verste fall kan en mistorståelse eller et lite feilgrep utløse en militær konfrontasjon, skjønt neppe en varm krig. Derfor er det så viktig at partenes politiske og militære ledere snakker med hverandre. I en moderne tid hvor ord og bilder flyr verden rundt i løpet av sekunder burde ikke det være et problem - om bare viljen er til stede.
