I Shanghai, en by med 26 millioner innbyggere, er gatene tomme. Bare matbudene får lov til å sykle rundt og levere føde til mer eller mindre sultne familier. Tusenvis av mennesker klager over at de har for lite å spise. Mange av dem ytrer seg på sosiale medier. ”Både barna mine og jeg er blitt tynnere de siste to ukene”, skriver en mor. ”Hvor skal dette ende?”
Siden covid-19 ble oppdaget i storbyen Wuhan for to og et halvt år siden, har Kina hatt nulltoleranse for viruset. Selv små utbrudd er blitt besvart med resolutte nedstengninger, ofte med alvorlige følger for millioner av mennesker. Men hvor smart er denne politikken i dag, i et Kina hvor omikronvarianten er i ferd med å overta? Omikron smitter riktignok raskere enn den forrige, men er langt mindre farlig. Hvis de kinesiske lederne ikke skifter kurs, kan hele landet bli nødt til stenge ned, advarer pessimistene. Men partitoppene lar seg ikke rokke.
”Vi fortsetter vår nådeløse kamp”, erklærte en talsmann i forrige uke.
Det kinesiske kommunistpartiet fylte hundre år i fjor. Feiringen foregikk i dempede former, for det slemme viruset tillot ikke noe annet. Partikongressen til høsten kan lide samme skjebne. For Xi Jinping, partiets leder, er dette et ubehagelig scenario. Siden han overtok i 2012, har han yndet å fremstå som handlekraftig og visjonær. Det som nå skjer, vil neppe hindre ham i å ta fatt på nye fem år som landets fremste mann. Men ripene i lakken og bulkene i panseret blir stadig mer synlige.
Kina preges denne våren av fire ulmende kriser. Den ene er virusspredningen, og den andre er den skrantende økonomien. De to er nært relatert. Den tredje er Ukraina-krigen og forholdet til Russland, og den fjerde er det betente forholdet til USA. Også disse har sammenheng med hverandre.
Da Kinas nasjonalforsamling holdt sin vårsesjon i mars, bebudet statsminister Li Keqiang en økonomisk vekst på 5,5 prosent i inneværende år. I fjor var den på 8,1 prosent. Nå hevder flere økonomer, også kinesiske, at regjeringens målsetting kan vise seg å være vel optimistisk. Nye anslag antyder en vekst på mellom fire og fem prosent. Det vil i så fall være den laveste siden 1990, året etter de store demonstrasjonene på Den himmelske freds plass.
Omikronvirusets videre spredning er den ukjente x-en i denne prognosen. Nedstengningene denne våren har skapt store flaskehalser i Kinas transportsystemer. Viktige varer kommer ikke fram, og bedrifter som ellers kunne ha vært operative, har gått i stå. Regjeringens strenge politikk rammer også landets import og eksport. Havnen i Shanghai er den største i verden og står for tjue prosent av Kinas eksport. Nå står skogen av sterke heisekraner bom stille, og arbeiderne sitter hjemme og sturer.
De kinesiske lederne har investert mye prestisje i sin koronastrategi, så mye at det kanskje blir vanskelig å snu. USA og andre vestlige land fikk lenge høre at de opptrådte som sveklinger i kampen mot viruset. Se hvordan vi gjør det, lød omkvedet i Beijing. Lær av oss! Spørsmålet mange nå stiller, er om Kina kan bli tvunget til å lære av Vesten.
Kinesernes covidtretthet og de økonomiske problemene kan svekke tilliten til partiet og avle sosial uro. Det passer Xi dårlig bare seks måneder før partikongressen åpner. På plussiden kan han notere at han ikke har noen synlige rivaler. Siden han overtok, har han sørget for å fylle partiets øverste organer med sine egne lojale menn. Ja, menn, for kvinnene er få.
Regimet plages også av et annet dilemma, for det vet ikke helt hvilken ben det skal stå på i sin utenrikspolitikk. Dilemmaet ble satt på spissen da Vladimir Putin 24. februar sendte 200 000 russiske soldater inn i Ukraina. Kina var raskt ute med å erklære seg nøytral, men viser i praksis stor sympati for Russlands sak.
Kinas pro-russiske propaganda har vakt sterke reaksjoner i Europa og USA. Om landets omdømme i Vesten var i fritt fall før Ukraina-krigen begynte, har det nå sunket til et nytt lavmål. Russlands krig og Kinas dårlig skjulte sympati for angriperen har minnet politikere og andre i Vesten om hvor viktig det er å forsvare demokratiske verdier. Det gjenstår å se hvor stor skade Xi har påført seg selv og sitt eget land ved å klistre seg opp til Putin. Men Europas og USAs lyst til å gjøre forretninger med Kina har neppe økt de siste ukene, for si det mildt.
Også i Kina må regimet tåle kritikk for sin kurs, til og med fra sine egne. Hu Wei, en politisk rådgiver for regjeringen, vakte berettiget oppsikt da han ytret seg i forrige måned. «Hvis Kina ikke iverksetter proaktive tiltak, vil USA og Vesten ramme oss enda hardere», skrev han i en kommentar. «Vi bør oppgi vårt forsøk på å ri to hester samtidig, forlate vårt nøytrale standpunkt (til Ukraina-krigen) og slutte oss til hovedstrømmen i verden.» Kinesere med økonomiske bånd til Vesten – og dem er det mange av – mener det samme, at Xi tar Kina i feil retning.
I USA har både demokrater og republikanere lenge snakket om nødvendigheten av koble amerikansk økonomi fra den kinesiske. Nå vil debatten skyte ny fart. Få om noen tror at et fullstendig brudd vil være mulig. Det er heller ikke ønskelig. Med ordet frakobling («decoupling») mener de fleste at USA i betydelig grad må redusere sin avhengighet av Kina, særlig på områder av vital betydning for amerikansk økonomi. De samme tankene vinner også terreng i Europa, og EU står åpenbart foran sin alvorligste Kina-diskusjon til dato. Allerede i fjor tok EU-kommisjonen til orde for å spre fellesskapets utenrikshandel på flere land, vekk fra Kina og Xi Jinping.
Det bør tilføyes at også Kina er blitt mer opptatt av beskytte seg mot USA og EU. Selv om Xi fortsetter å snakke om viktigheten av økt globalisering, vender han og hans kolleger i økende grad vender blikket innover. Kina, får vi ofte høre, er et univers i seg selv. Landet klarer seg utmerket på egen hånd. Det samme hevdet Qianlong, Kinas store keiser på 1700-tallet, i et brev til britenes kong Georg III: «Vi har alt. Fremmede lands varer har for meg ingen verdi. Det tilkommer Dem, O Konge, å respektere mine følelser …»
Det er spennende å leve. Av og til ubehagelig spennende.
Denne artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 12. april 2022.
