Det er spennende tider for den berømte flua på veggen, særlig for den som trives best i Donald Trumps nærhet. Men også i Beijing er tidene uvanlige. Seks dramatiske måneder har satt sine spor, og det løfterike landet i øst er ikke som før. 2020 var ment å bli et historisk år for Kina. Landet skulle nå sitt mål om å fordoble bruttonasjonalproduktet på ti år og bli «et middels velstående samfunn». Ingen kineser skulle lenger leve under den offisielle fattigdomsgrensen på 2300 yuan (3130 kroner), og alle som ville, skulle få seg arbeid.
I stedet havnet landet i en krise ingen hadde forutsett. Siden nyttår har flere hundre tusen bedrifter gått konkurs. Andre går for halv maskin. Millioner av arbeidstakere har reist hjem til landsbyene de kom fra. I januar fikk en landsby i Maos hjemprovins Hunan plutselig tre ganger så mange innbyggere.
Trumps handelskrig og et bittelite virus har utløst det største fallet i kinesisk økonomi siden 1976, det året Mao døde. Akkurat som de vestlige land vil trenge flere år på å reise seg, vil Kina trenge tid på hente seg inn.
