Norsk idrett ble pålagt å dele nasjonale suksessoppskrifter i vinteridrett med Kina. Norges idrettsforbund opplevde at en politisk avtale ble tredd ned over hodet på dem – uten at beslutningstakerne i idrettsstyret var formelt informert.
I desember 2016 hadde utenriksminister Børge Brende hemmelige møter i Beijing. Forholdet mellom Norge og Kina hadde vært på frysepunktet siden tildelingen av Nobels fredspris til regime-kritiske Liu Xiaobo i 2010. Fem dager før julaften kunne Brende endelig puste lettet ut.
Forhandlingene om frihandelsavtalen ble gjenopptatt umiddelbart. En person var helt sentral i kulissene; daværende IOC-medlem Gerhard Heiberg. Han hadde lenge jobbet for en løsning på det norsk-kinesiske forholdet. – Jeg var i flere år den eneste som hadde tilgang til det kinesiske lederskap, sier Heiberg til TV 2. Sammen med kinesiske myndigheter hadde han lagt en plan for hvordan Beijing skulle bli verdens første by til å arrangere både vinter- og sommer-OL.
I juli 2015 slo planen gnister. Mens Norge fremdeles var svartelistet i Kina, fikk Beijing tildelt de vinterolympiske leker for 2022. – Kineserne ville samarbeide om utvikling av kinesiske idrettsutøvere frem til 2022, og slik sikre dem medaljer, forteller Heiberg. Den kinesiske sportsministeren Gao Zhidan hadde en drøm om at Norge skulle hjelpe kineserne til å skinne under OL på hjemmebane. TV 2 kan nå avsløre at det var denne medaljedrømmen som gjorde at idretten spilte en nøkkelrolle i de diplomatiske forhandlingene mellom Kina og Norge.
