Overraskelsen var stor da president Trump offentlig kunngjorde i slutten av august at han faktisk var interessert i å kjøpe Grønland. Plutselig var Grønland et globalt hett tema og Danmarks nyvalgte sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen var i en internasjonal mediestorm hvor grønlandske politikere, en opprørt dansk opposisjon og en tynnhudet amerikansk presidentens ego måtte håndteres samtidig.
I min analyse er det to ting som driver USAs nye interesse for Grønland: For det første Russland. Dernest Kina. USAs nasjonale sikkerhetsstrategi uttaler at USA i økende grad ser seg selv i intensivert stormaktskonkurranse med Russland og Kina. I Arktis blir Russland sett på som en konkret militær strategisk utfordring, og Kina blir sett på som en langsiktig geo-økonomisk utfordring. Begge ble vektlagt av USAs utenriksminister Mike Pompeo på Arctic Councils møte i Rovaniemi i mai 2019. På to forskjellige måter fører amerikansk selvforståelse til en økende betydning av Grønland i et amerikansk sikkerhetspolitisk perspektiv.
Les mer
