lørdag 1. juni 2019

Torbjørn Færøvik: Kinas digitale tyveri


Er Europa på vei inn i den digitale solnedgangen? spør Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli på kronikkplass i Aftenposten 24. mai. De skriver seg varme om Kina digitale revolusjon, og mener at landet er i ferd med å gå forbi USA som verdens fremste på AI-forskning (kunstig intelligens). Det er mulig. Men hvorfor skjer det?

Tepfers og Haugli peker på flere årsaksfaktorer, som Kinas høye offentlige investeringer i digital sektor. Men de nevner ikke Kinas massive tyveri av avansert vestlig teknologi. Det er underlig, siden dette er et viktig tema i handelsforhandlingene mellom Kina og USA. Kinas tyveritokt har pågått i årevis og kostet ikke bare USA, men også Europa og Japan dyrt. Ifølge flere anslag har kinesiske aktører stjålet amerikansk teknologi til en verdi av opptil 600 milliarder dollar per år. Og tyveriene pågår fremdeles. I en fersk undersøkelse oppgir ett av fem større amerikanske selskaper at de ble utsatt for kinesiske ”innbruddsforsøk» i fjor.

Metodene spenner over et bredt register, fra klassisk industrispionasje til blåkopiering og hacking. Ikke minst det siste. Som tidligere FBI-direktør James Comey uttalte forleden: ”Det finnes to slags store amerikanske selskaper. De som er blitt hacket av Kina – og de som ikke er det.”


Kina har i tillegg ervervet vestlig teknologi ved hjelp av tvungne overføringer. Det vil si at vestlige selskaper som har etablert seg i Kina, har måttet dele sin teknologi med den kinesiske partneren. Grunnen til at USA og andre land ikke har slått alarm tidligere, har vært drømmen om å tjene store penger på det voksende kinesiske markedet. Nå er de i ferd med å våkne.

Forestillingen om Kinas fenomenale innovasjonsevne dyrkes også av Henning Kristoffersen, som forleden skrev en kronikk over samme tema i Dagens Næringsliv. ”Ettpartistaten Kina er i ferd med å bli et kraftsenter for innovasjon, stikk i strid med en seiglivet forestilling i Vesten om at en moden, innovativ økonomi fordrer demokratisering,” skriver han. ”Faktisk er det god grunn til å si at for utvikling av flere typer teknologi har ettpartistaten store konkurransefortrinn.”

Noe kan være riktig her. Men Kristoffersens lovpriste ettpartistat er altså ikke mer innovativ enn at den må stjele grovt fra andres bord.

Denne artikkelen står på trykk i dagens Aftenposten (01.06)