Binance fungerer som et digitalt finanshus hvor brukerne kan kjøpe, selge, veksle og investere i ulike kryptovalutaer. De samme hackerne stakk i fjor av med 1,5 milliarder dollar etter et innbrudd i Bybit, en annen kryptobørs. Mye tyder på at Nord-Korea de siste ti årene har raket til seg nesten ti milliarder dollar på slik virksomhet.
Mens vanlige nord-koreanere kjemper en daglig kamp for å overleve, arbeider Kims cyberkriminelle under høytrykk for å skaffe valuta til regimets ambisiøse atomprogram. Mange har undret seg over et så isolert og fattig land kan holde seg med en hær på 1,2 millioner soldater og true freden i Asia. Svaret er ganske enkelt at Nord-Korea under Kim Jong-un ikke fungerer som et vanlig land, men som et globalt forbrytersyndikat.
Normale stater får hjulene til å gå rundt ved å kreve inn skatt fra sine innbyggere, selge varer til utlandet og utvikle sitt eget næringsliv. Men ikke Nord-Korea. Regimet har i stedet satset maksimalt på å bygge opp sin egen topphemmelige avdeling, kalt Rom 39, som utelukkende jobber med å skaffe ren valuta på ulovlig vis.
For mange år siden spesialiserte regimet seg på produksjon av falske hundredollarsedler (de berømte «superdollars»), smugling av falske medisiner, narkotika og handel med truede dyrearter. Nå som verden er blitt digital, har datatyveri og hacking tatt helt over.
De nordkoreanske hackergruppene, med navn som Lazarus Group og TraderTraitor, er ikke bare tilfeldige datanerder som sitter i kjellere og leker med sine PC-er. De styres av militærets etterretningstjeneste. Landets dyktigste matematikkelever og datatalenter plukkes ut allerede i barneskolen og trenes opp til å bli nådeløse cyberkrigere.
Kryptoranet på 6,3 milliarder dollar er derfor ikke et heldig enkelttilfelle, men resultatet av hardt arbeid og kjølige kalkyler. Vestlige eksperter mener at cyberhacking nå står for nesten halvparten av landets valutainntekter.
Hackerne sørger for at de stjålne verdiene blir renvasket ved hjelp av kryptomiksere, desentraliserte børser og stråpersoner spredt rundt i Asia. Verdiene byttes deretter inn i kontanter og utstyr som går strake veien til landets våpenfabrikker. Som en bonus disponerer regimet et ukjent antall dataingeniører som arbeider for asiatiske og vestlige bedrifter under falske navn, og lønningene sluses til regimets konto i Pyongyang.
For å forstå hvor spesiell denne prioriteringen er, må vi skru tiden tilbake. Da Korea-krigen tok slutt i 1953, var både nord og sør like sønderknuste og fattige. De neste tiårene tok de to naboene vidt forskjellige veier. Mens Sør-Korea utviklet en fri og åpen økonomi, satset Nord-Korea på staten og kollektivbrukene.
I dag taler fakta for seg. Mens Sør-Korea har et BNP på 1850 milliarder amerikanske dollar, tror forskerne at Nord-Koreas samlede økonomi ligger på mellom 16 og 35 milliarder dollar. Sør-Koreas økonomi er med andre ord 50 til 60 ganger større enn Nord-Koreas. Men tar nord-koreanerne innpå sin langt rikere nabo? Svaret er nei. Selv når Sør-Korea har en årlig vekst på bare 1,5 til 2 prosent, øker landets BNP med 30–40 milliarder dollar. Det betyr at Sør-Korea vokser med det som tilsvarer hele Nord-Koreas økonomi hvert eneste år eller annet hvert år.
Når Nord-Korea likevel skremmer vettet av verden med sin sabelrasling, skyldes det den nådeløse tankegangen som kalles Songun – militæret først. Regimet overkjører sin egen befolkning og bruker mellom tjue og tretti prosent av landets økonomi på kuler og krutt. Det er det ingen andre land som gjør. Siden vanlige arbeidere i Nord-Korea nesten ikke får lønn, og samfunnet går på sparebluss, kan Kim Jong-un & Co. la desto mer gå til de væpnede styrker.
Men regimet er også avhengig av Kina og Russland for å overleve. Kina står for nitti prosent av landets lille lovlige utenrikshandel. Siden Nord-Korea mangler olje, trenger landet forsyninger fra sin store nabo. Landbruket i nord sliter dessuten med dårlig jordsmonn, mangel på gjødsel og havarerte maskiner. Kinesisk matvarehjelp har derfor reddet innbyggerne fra sult og død flere ganger.
På toppen av det hele tror vestlige eksperter at et betydelig antall nord-koreanske kryptohackere opererer fra Kina. Mellom ti og femten hackergrupper skal være identifisert. Alle er underlagt Nord-Koreas fryktede etterretningstjeneste (RGB). I tillegg hjelper kinesiske banker og stråselskaper nord-koreanerne med å veksle om sine stjålne kryptopenger.
Samarbeidet med Russland bringer også klingende mynt i kassen. Etter at krigen i Ukraina begynte, har Nord-Korea har sendt tog på tog med artilleriammunisjon, raketter og tusener av egne soldater til den russiske fronten. Til gjengjeld har Kim Jong-un fått etterlengtede kontanter, olje, korn og – det som bekymrer Vesten aller mest – topp moderne russisk ekspertise på romfart, satellitter og styringssystemer for missiler.
Vestlige land har i årenes løp fått med FN på et bredt spekter av sanksjoner mot regimet i Pyongyang. Men i praksis ser kinesere og russere bort fra de mange sanksjonsbruddene, og i mange tilfeller hjelper de nord-koreanerne aktivt med å omgå sanksjonene. Begge anser Nord-Korea for å være en viktig bufferstat i Asias politiske spill. For Kina og Russland teller det mest at vestlige interesser, representert ved Sør-Korea og USA, ikke får fotfeste nær grensene til de to land. Et plagsomt Nord-Korea rustet med atomvåpen er åpenbart langt å foretrekke fremfor et land som vil ha dialog og samarbeid med Sør-Korea.
Ifølge analyseselskaper står nord-koreanske hackere for nesten nitti prosent av alle stjålne kryptoverdier i verden. Nye angrep ventes i tiden som kommer. Imens arbeider Binance, Bybit og andre på spreng for å tette hull i sikkerhetssystemene. Eksperter sier at selskapene må utvikle avanserte forsvar i flere lag, en kostbar og tidkrevende jobb. Samtidig må de bygge opp reservefond for å sikre at brukerne får dekket sine midler hvis uhellet først er ute.
I en tid med dårlige nyheter hører det også med at forholdet mellom Nord- og Sør-Korea er dårligere enn på lenge. Regimet i nord har i praksis brutt all kommunikasjon med regjeringen i Seoul, og i landets reviderte grunnlov defineres Sør-Korea som en hovedfiende. Slikt blir det enda flere missiler av.