tirsdag 6. oktober 2026

For 50 år siden: Slik ble "Firerbanden" arrestert, av Wu Jianhua

Femti år er gått siden "Firerbanden" ble arrestert i Kina. De fire høytstående partilederne som ble anklaget for å føre revolusjonen på villspor, var Jiang Qing (formann Maos enke), Wang Hongwen, Zhang Chunqiao og Yao Wenyuan. Arrestasjonene fant sted mindre enn en måned etter Maos død 9. september 1976. 

Denne teksten er skrevet av Wu Jianhua, som på den tiden var visedirektør for Sentralkomiteens sikkerhetsbyrå og politisk kommissær for Enhet 8341, eliteenheten som sto for sikkerheten i Zhongnanhai, toppledelsens bolig- og arbeidsområde i Beijing. Wu ikke bare øyenvitne til dramaet, men også en sentral aktør som personlig deltok i planleggingen og gjennomføringen av pågripelsen. Teksten ble publisert på Renmin Wang, det offisielle nettstedet til partiorganet Folkets Dagblad 24. januar 2007.  


Wu Jianhua:

Etter Tangshan-jordskjelvet (28. juli 1976) ble formann Mao flyttet til «202» for akutt redningsarbeid. Den 26. juni 1976, etter at formann Mao fikk sitt andre hjerteinfarkt, var helsetilstanden hans spesielt alvorlig. Politbyrået besluttet at Hua Guofeng, Wang Hongwen, Zhang Chunqiao og Wang Dongxing skulle ha vakt på formann Maos bosted nær svømmebassenget (i Zhongnanhai).

Under normale omstendigheter var Hua Guofeng og Zhang Chunqiao på vakt sammen, og Wang Hongwen og Wang Dongxing sammen, på omgang etter tur. Hvis det oppsto en viktig situasjon, diskuterte de fire den sammen. Kameratene fra tjenesteavdelingen fortalte meg at jeg måtte forberede arbeids- og hvilesteder for vakthavende ledere. Før minnestunden for formann Mao ble avholdt 18. september, ble vaktplikten opphevet. I denne perioden sto også lederne i sentralkomiteens sikkerhetsbyrå parat i sine respektive stillinger, klare til å lytte til kall når som helst.

En formiddag tidlig i juli ringte Wang Dongxing og ba meg om å komme en tur til hans vaktbosted ved svømmebassenget. Da jeg kom dit, sa han til meg at for å løse kommunikasjonen mellom legene og sykepleierne for hjerteovervåkeren som var plassert i korridoren, og det medisinske personellet inne i formannens rom, trengtes det en mikromikrofon som kunne henges rundt halsen.

Han ba meg og sekretæren hans, Sun Shouming, dra til det fjerde departement for mekanisk industri for å be dem hjelpe til med å studere og løse dette. Dermed dro Sun Shouming og jeg til Wanshoulu i Beijing og fant Wang Zigang, viseminister i det fjerde departement for mekanisk industri. På den tiden var det ikke mange som brukte denne typen nye mikrofoner i landet, og det fantes ingen ferdige.

Viseministeren organiserte spesialfolk som etter en tids utvikling tok med seg en prøveutgave av mikromikrofonen til svømmebassenget i Zhongnanhai for å overlate den til det medisinske personellet for testing. Senere, fra utseende til funksjon, løp vi fram og tilbake mange ganger og gjorde kontinuerlige forbedringer, helt til begynnelsen av august etter Tangshan-jordskjelvet, da problemet ble ganske godt løst, og den ble til slutt tatt i bruk av det medisinske personellet under redningsarbeidet.


JORDSKJELVET I TANGSHAN

Den 28. juli klokka 03.42 om natten fant det sted et kraftig jordskjelv med en styrke på 7,8 i Tangshan- og Fengnan-områdene i Hebei-provinsen, og Beijing opplevde en ganske sterk rystelse. Da jordskjelvet inntraff, løp vi fra soverommene våre ved Dongbasuo i Zhongnanhai og ut i friluft, samlet oss i midten av firkanttunet, og så en intens gul- og rødaktig flom av lys vibrere på himmelen.

Flere deler av murveggene ved Dongbasuo og den store muren rundt Zhongnanhai ble veltet på flere steder, og et mindretall hus ble rystet i stykker – situasjonen var usedvanlig spent. Samtidig var alle også bekymret for sikkerheten til formann Mao, som bodde på svømmebassenget med alvorlig sykdom. Etterskjelvene fortsatte gjennom natten. Da det ble dagslys, flyttet vi inn i nyetablerte jordskjelvskur reist på det lille torget mellom Qinzheng-hallen og Yingtai i Zhongnanhai for å arbeide og hvile, og vi bodde der i nesten to måneder.

Om morgenen den 28. juli rapporterte Sun Hongqi, sjef for tjenesteavdelingen, til meg og sa at sjef Wang Dongxing hadde bedt om at «202» ble klargjort i en fart, siden det skulle tas i bruk. Jeg spurte om det var nok folk, og han svarte at folk fra den 1. sikkerhetsbataljonen hjalp til. Samme formiddag, under kommando av Hua Guofeng og Wang Dongxing, flyttet medisinsk personell, formann Maos nære stabsmedarbeidere og kamerater fra tjenesteavdelingen formann Mao fra svømmebassenget i Zhongnanhai til «202»-boligen som var bygget to år tidligere.

Denne kvelden regnet det kraftig, og det var noen ganske sterke etterskjelv, men inne i «202» merket man nesten ingenting.

Etter at formann Mao flyttet til «202», var rommene større og korridoren bredere, noe som gjorde det lettere for det medisinske personalet å fortsette behandlingen og redningsarbeidet. Men han bodde der bare i 43 dager; formann Mao døde til slutt av sykdomsforverring den 9. september klokka 00.10 i «202»-boligen i Zhongnanhai.


HASTEMØTE I POLITBYRÅET

Det ble holdt et hastemøte i det politiske byrået i «202». Rundt klokka 02.00 om morgenen den 9. september 1976, etter at medlemmene av det politiske byrået hadde holdt ett minutts stillhet og bøyd seg i ærbødighet for formann Maos levninger, holdt de et hastemøte i mottakelsessalen i «202» for å drøfte spørsmålet om å sørge over formann Mao. Kameratene fra tjenesteavdelingen og kadrer fra 1. bataljon samlet seg i «202» for å fortsette arbeidet med sikkerhet og service for møtet.

Jiang Qing gråt og lagde et forferdelig spetakkel på møtet, og sa at formann Mao ble skremt i døden av Deng Xiaoping, og krevde at politbyrået skulle fortsette å kritisere Deng og umiddelbart treffe en beslutning om å ekskludere Deng Xiaoping fra partiet.

Jiang Qing lagde så mye bråk at møtet ikke klarte å fortsette diskusjonen om sakene. Etter motstand fra flertallet av de tilstedeværende kameratene fra det politiske byrået, som samstemt mente at spørsmålet om begravelsen var det mest presserende, ble ikke møtet forstyrret mer av Jiang Qing.

Etter å ha drøftet sammensetningen av begravelseskomiteen, dødsannonsen og kunngjøringen til folket, diskuterte møtet videre hvordan man skulle løse spørsmålet om å bevare formann Maos levninger. «Firerbanden» holdt seg unna på dette tidspunktet; at de ikke deltok i denne saken, var et forsøk på å finne på trøbbel med vilje. Hvis formann Maos levninger ikke ble bevart, ville «firerbanden» bruke dette som en anklage mot sentralkomiteen og Hua Guofeng. De tekniske kravene for å bevare levninger var svært høye og vanskelighetsgraden enorm. Hvis man valgte å bevare levningene og det oppsto en ulykke, ville det være en enda større anklage som man ikke kunne unnslippe.

«Firebanden» hadde ondsinnede hensikter. Kl. 06.00 om morgenen den 9. september ringte Wang Dongxing meg fra «202» og ba meg om å innkalle kadrer på seksjonsnivå og over i sentralkomiteens sikkerhetsbyrå, samt kadrer på troppsnivå og over i enhet 8341, til et møte kl. 07.00 samme morgen i storsalen i Sørbygningen i Zhongnanhai.


FORMANN MAOS DØD KUNNGJØRES

Da Wang Dongxing kunngjorde nyheten om at formann Mao hadde gått bort samme dag klokka 00.10, klarte ikke folk å holde tilbake sin indre sorg og felte tårer, og noen gråt til og med høyt. Wang Dongxing sa at politbyrået allerede hadde bestemt det praktiske rundt formann Maos begravelse, og at vi måtte minnes ham ved å gjøre en god jobb med alle aspekter av seremonien.

Han fortsatte med å si at klokka 16.00 i dag vil Kinas sentrale kringkasting kunngjøre formann Maos bortgang til inn- og utland, og deretter kringkaste et «Brev til hele partiet, hele hæren og folk fra alle etniske grupper i hele landet» utstedt av Kinas kommunistpartis sentralkomité, Den nasjonale folkekongressens stående komité, Statsrådet og Den sentrale militærkommisjon.

Fra 11. til 17. september skulle det holdes høytidelige sørgeseremonier i Folkets store hall; 1. bataljon i enhet 8341 skulle utpeke æresvakter; partistaten og nasjonale ledere ville delta og holde vakt ved kisten. I hovedstaden skulle mer enn 300 000 etatskadre og andre masser fra alle samfunnslag delta sørgeseremonien og ta farvel med formann Maos levninger.

Fra 9. til 18. september skulle alle steder i landet senke flagget på halv stang for å vise sorg, og samtidig innstille all underholdningsvirksomhet. Den 18. september skulle en million mennesker i hovedstaden holde et ytterst høytidelig minnemøte på Den himmelske freds plass, og mange internasjonale venner ville delta i sørgeaktivitetene.

Så mye arbeid krever at kameratene i våre etater og hæren samarbeider med alle relevante parter for å fullføre og gjennomføre det ordentlig. Hele hæren må styrke sin stridsberedskap, og vi må øke vår årvåkenhet enda mer, og vokte partistatens sentralkomité og den absolutte sikkerheten til partistatens og landets ledere i tråd med kravene til stridsberedskap.

De gamle sa: «En stat blir ofte vunnet gjennom begravelser, og tapt gjennom begravelser», vi må for all del ha dette i minne. Møtet var kort og konsist, og etter møtet sørget alle enheter for umiddelbar iverksetting.


MAOS LEVNINGER FLYTTES TIL FOLKETS STORE HALL

Natten til den 10. september ble formann Maos levninger flyttet fra Zhongnanhai til Folkets store hall, og sekretariatet for begravelseskomiteen begynte også å arbeide i Folkets store hall. Sekretariatet ble ledet av Wang Dongxing, og under seg hadde det sekretariatsgruppen, gruppen for bevaring av levninger, massegruppen, sikkerhetsvaktgruppen, nyhetsgruppen, utenrikssakenes gruppe og logistiske støttegruppe.

Sikkerhetsvaktgruppen ble ledet av Shi Yizhi, som på den tiden var sjef i Departementet for offentlig sikkerhet. Jeg var en av nestlederne i sikkerhetsvaktgruppen, og hadde hovedansvaret for sikkerhetsvakten både i og utenfor Folkets store hall, spesielt sikkerheten til formann Maos levninger samt den absolutte sikkerheten under partistatens og de nasjonale ledernes aktiviteter. Sentralkomiteens sikkerhetsbyrå og enhet 8341 hadde et komplett sett med team innenfor og utenfor Folkets store hall som opererte i samsvar med den forhåndsbestemte planen. I løpet av hele perioden med sørgeaktiviteter oppsto det ingen problemer med sikkerhetsvakten.

Etter at beslutningen om å knuse «firebanden» ble gitt, fikk jeg i oppdrag å delta i aksjonen.

Om ettermidagen den 2. oktober 1976, rundt klokka 15.00, kom Ye Jianying, viseformann for Kinas kommunistpartis sentralkomité, nok en gang til kontoret til Wang Dongxing, sjefen for sentralkomiteens generalkontor, som lå i Nanlou (Sørbygningen) i Zhongnanhai.

Sjefsmarskalk Ye sa: «Situasjonen den siste tiden har vært svært spent, noe vi også hadde regnet med. Kinesere bruker ofte ordtaket ‘Så lenge Qingfu ikke dør, vil ikke Lu-statens lidelser ta slutt’ som en metafor på at dersom hovedsynderne ikke fjernes, vil uroen og lidelsene ikke ta slutt. Slik jeg ser det, har partiet og landet vårt ingen utvei med mindre ‘firebanden’ blir fjernet.»

Wang Dongxing svarte: «For å føre formann Maos arv videre og redde partiets sak, har vi et felles ansvar for å knuse denne kontrarevolusjonære gruppen som kalles ‘firebanden’.» 


"VI KAN IKKE UTSETTE DET LENGER"

Marskalk Ye lente seg frem, senket stemmen og spurte Wang Dongxing: «Har du tenkt nøye igjennom dette?» Wang Dongxing sa i en skråsikker tone: «Jeg mener situasjonen tvinger oss; vi kan ikke utsette det lenger, nå er tiden inne for å fatte en beslutning!» Marskalk Ye sa bestemt: «Riktig! Vi må umiddelbart oppsøke kamerat Hua Guofeng for å snakke med ham, og iverksette avgjørende tiltak raskest mulig!»

Etter å ha fulgt sjefsmarskalk Ye ut, kalte Wang Dongxing inn Zhang Yaozhi og Li Xin, visedirektører for sentralkomiteens generalkontor, samt meg selv – som på det tidspunktet var visedirektør for sentralkomiteens sikkerhetsbyrå og politisk kommissær for enhet 8341 – til kontoret sitt i Nanlou.

Han ga følgende instruksjoner: «Senteret har allerede besluttet at det skal iverksettes tiltak mot ‘firebanden’. [...] Dere må først klekke ut en handlingsplan. Jeg drar til Hua Guofeng nå, og når jeg kommer tilbake, skal vi diskutere planen i detalj.» Vi satt på Wang Dongxings kontor og utarbeidet saken helt til klokka 04.00 om morgenen den 3. oktober, og la fram en foreløpig handlingsplan for å knuse «firebanden».

Planen la opp til at pågripelsen skulle skje i Huairenhallen i Zhongnanhai. Under påskudd av at det skulle holdes et møte i det politiske byrås stående komité i Huairenhallenfor å drøfte utgivelsen av bind 5 av Verker av Mao Zedong og valg av tomt for formann Maos minnehall, skulle Wang Hongwen og Zhang Chunqiao kalles inn til møtet.

Etter at saken med Wang Hongwen og Zhang Chunqiao var løst i Huairentang, skulle man deretter ta seg av Jiang Qing og Yao Wenyuan i tur og orden. Mao Yuanxin skulle behandles annerledes enn «firebanden», ved at det ble iverksatt lokal «beskyttelse og granskning» av ham. Den 3. og 4. oktober rapporterte Wang Dongxing om handlingsplanen til henholdsvis Hua Guofeng og Ye Jianying, og fikk grønt lys fra dem begge.


INSPEKSJON AV DE UNDERJORDISKE ANLEGGENE

Om morgenen den 4. oktober fulgte jeg Wang Dongxing – sammen med Mao Weizhong, visedirektør for sentralkomiteens sikkerhetsbyrå, og Liu Jian, direktør for Folkets store halls administrasjon – på en inspeksjon av de underjordiske anleggene som var tiltenkt som isolasjonssted for «firebanden». Inspeksjonen ble utført under påskudd av å sjekke stridsberedskapen, og det ble gjort nødvendige forberedelser på stedet. For å være helt sikre og forsikre seg om at alle ledd i planen fungerte, dro Hua Guofeng personlig på befaring til det underjordiske anlegget om ettermiddagen den 5. oktober, ledsaget av Wang Dongxing, med spesiell vekt på å kontrollere klargjøringen av isolasjonspunktene.

Den 4. og 5. oktober bisto jeg Wang Dongxing med en grundig sjekk og detaljplanlegging av møtelokalet i Huairentang – der pågripelsen av «firebanden» skulle finne sted – samt inngangene, utgangene og parkeringsplassene der.

Vi utarbeidet også flere beredskapsplaner, og plukket ut fem særskilte aksjonslag for å ta hånd om henholdsvis Wang, Zhang, Jiang, Yao og Mao Yuanxin, i tillegg til annet personell som skulle delta i oppdraget. Mannskapene ble plukket ut blant kadrer på byrå-, avdelings- og seksjonsnivå i sentralkomiteens sikkerhetsbyrå, samt kadrer på sjefs-, bataljons- og kompaninivå i enhet 8341, og ble deretter organisert i faste lag.

INNKALLING TIL MØTE

Den 6. oktober klokka 08.00 sørget Wang Dongxings sekretariatskontor for å sende ut følgende melding til medlemmene av det politiske byrås stående komité: Viseprovinsformann Hua Guofeng vil i kveld klokka 20.00 lede et møte i det politiske byrås stående komité i hovedsalen i Huairenhallen i Zhongnanhai. Dagsordenen har to punkter: 1. Drøfte utgivelsen av bind 5 av Verker av Mao Zedong; 2. Drøfte valg av tomt for byggingen av formann Maos minnehall.

Ved lunsjtider den 6. oktober, med samtykke fra Wang Dongxing, beveget jeg meg rundt i og utenfor Zhongnanhai for å observere situasjonen og se etter mistenkelige tegn. Jeg gikk først fra Sørhavet til Midthavet og konsentrerte meg om strekningen fra Zhongnahaís store vestport og bort til Huairentang.

Deretter tok jeg sykkelen fatt og tok en runde rundt ytterkantene av Zhongnanhai, og sjekket spesielt de strategiske høydepunktene rundt området – der iblant Telegrafbygningen, Jingshan (Kullhøyden) og Hvite pagode. Alt var helt normalt. Da jeg kom tilbake, rapporterte jeg til Wang Dongxing: «Ingen unormale forhold oppdaget.» Wang Dongxing ga beskjed om å fortsette i henhold til planen.

Klokka 15.30 om ettermiddagen den 6. oktober fikk jeg i oppdrag å samle alle medlemmene av aksjonslagene på Wang Dongxings kontor i Nanlou i Zhongnanhai for å motta sine ordrer. 


"VI GARANTERER Å FULLFØRE OPPDRAGET!"

Deretter holdt Wang Dongxing en mobiliseringstale for hvert enkelt lag og ga de endelige ordrene for operasjonen for å knuse «firebanden». Wang Dongxing sa: «Partiets sentralkomité har truffet beslutning om å iverksette hastetiltak i kveld for å isolere og granske ‘firebanden’. ‘Firebanden’ har dannet klaner og klikker, og konspirert for å tilrive seg partiets og statens makt. Dette er noe kameratene har hørt om lenge og kjenner godt til. Nå har situasjonen utviklet seg slik at vi ikke har noe valg lenger; vi er nødt til å handle!» Han la til: «Dette er en kamp på liv og død som gjelder framtiden og skjebnen til partiet og staten. Det kreves at dere utfører dette kampoppdraget med fasthet og mot, og dere må ikke på noen måte svikte partiets og folkets store tillit!»

Alle aksjonslagene svarte samstemt: «Vi garanterer å fullføre oppdraget!» Wang Dongxing fortsatte: «Når det gjelder kveldens konkrete samlingstidspunkt, møtesteder, kjøretøy og gjensidig koordinering, vil kamerat Wu Jianhua gå gjennom det og gi dere nærmere beskjeder.»

Klokka 17.00, i det lille møterommet på Dongbasuo i Zhongnanhai, ledet jeg et hastemøte for en del andre kamerater som skulle delta i kveldens aksjon. I tråd med ånden i Wang Dongxings tale holdt jeg en politisk orientering for de frammøtte, delte ut de konkrete oppgavene, understreket kravene til absolutt taushetsplikt og kunngjorde samtidig: «Klokka 18.30 skal dere samles på de tildelte posisjonene og vente på ordre.»

Klokka 18.00 skyndte jeg meg til Wang Dongxings kontor i Nanlou for å avlegge rapport om møtet på Dongbasuo. Wang Dongxing sa: «Gå rett til Huairenhallen nå og ta en sjekk, slik at det ikke er noen glipper. Jeg kommer like etter.» Jeg dro umiddelbart til Huairentang og så at aksjonssoldater og møtefunksjonærer var i ferd med å samle seg.

Klokka 18.30 ankom også Wang Dongxing Huairenhallen. Han gikk gjennom kontrollen av lokalet punkt for punkt og sørget for at det involverte personellet forsto sine oppgaver til fulle.


DE FEM AKSJONSLAGENE

Huairenhallen ligger på vestsiden av Zhongnanhai, knappe 200 meter fra Zhongnahaís vestport. Bygningens indre struktur består hovedsakelig av fem hoveddeler: Når man kommer inn gjennom hovedinngangen i sør, møtes man av en utsøkt, ekstra stor utskåret skjermvegg – dette utgjør den øst-vest-langstrakte forhallen. Svinger man av fra de to endene av forhallen og går bakover, kommer man til øst- og vestrestrommene. Midt mellom forhallen og de to restrommene ligger scenen og den store festsalen, og nord for festsalen finner man hovedsalen i Huairenhallen.

De fem aksjonslagene inntok sine tildelte posisjoner presis som avtalt og avventet ordre. Wang Dongxing oppsøkte de to lagene som hadde fått i oppdrag å pågripe henholdsvis Wang Hongwen og Zhang Chunqiao, oppmuntret dem på nytt og beordret meg til å sjekke status for lagene som skulle ta seg av Jiang Qing og Yao Wenyuan.

Etter denne runden returnerte Wang Dongxing til hovedsalen i Huairenhallen. Hovedsalen er en flerbrukssal der tredørene mot sør kan åpnes for å slå den sammen med den store festsalen, mens tredørene mot nord åpner ut mot bakhaven.

Til vanlig hadde salen et helt særpreget preg, men denne kvelden var innredningen endret på ordre fra Wang Dongxing personlig for å tilpasses operasjonen. Den store skjermveggen som normalt sto på nordsiden, ble supplert med flere mellomstore og lette flyttbare skjermvegger satt opp fra sør mot nord øst for midtdøren, noe som skjulte innsynet og la til rette for aksjonen. Alle sofaene ble båret ut. Det ble satt opp et mindre, langt møtebord i salen, og på nordsiden av dette bordet ble det gjort klart to lenestoler for Hua Guofeng og Ye Jianying. Alt av tekopper, skrivesaker og annet som pleide å ligge på bordet, var fjernet.

Klokka 19.20 ankom Ye Jianying Huairenhallen. Klokka 19.40 kom også Hua Guofeng. Etter en kort pause sa Wang Dongxing til de to: «Klokka er nå 19.45, vær så snill og ta plass!» De tre gikk inn i hovedsalen sammen og satte seg på sine respektive plasser.

Wang Dongxing pekte på den sørøstlige døren i salen og sa med ettertrykk til viseprovinsformennene Hua og Ye: «Wang Hongwen og Zhang Chunqiao kommer inn herfra.» Så snudde han seg mot vest og sa: «Min plass vil være rett bak denne rekken med skjermvegger.» Deretter så Wang Dongxing på meg, pekte ut området i salen og i nærheten av sidedøren, og sa til Hua og Ye: «Wu Jianhua er her. Han kan ha kontroll på både innsiden og utsiden.»

Etter denne orienteringen nikket Hua og Ye svakt.


ARRESTASJONEN AV WANG HONGWEN OG ZHANG CHUNQIAO

«Firebanden» ble tatt i en fei – hele aksjonen tok bare 35 minutter. Klokka 19.55 ankom Wang Hongwen Huairenhallen. Med en dokumentmappe i venstre hånd gikk han med hevet bryst og strak rygg, hovmodig inn i hovedsalen. Men idet han kom inn gjennom sidedøren, og før han i det hele tatt rakk å si et ord, ble han resolutt stanset og holdt fast av flammende, besluttsomme og tapre sjokktropper, plassert i en fast halvsirkel omtrent 5 meter rett foran Hua Guofeng og Ye Jianying.

Hua Guofeng hvilte begge armene på bordet, så rett på Wang Hongwen og kunngjorde høytidelig: «Wang Hongwen, du har ignorert sentralens gjentatte advarsler, fortsatt å danne fraksjoner og gjenger, drevet ulovlig virksomhet og konspirert for å tilrive deg partiets og statens makt. Du har begått utilgivelige forbrytelser mot partiet og folket. Partiets sentralkomité har besluttet å underlegge deg isolert granskning med umiddelbar iverksettelse.»

Wang Hongwen ble livredd, og før han rakk å reagere, ble han ført vekk fra stedet av aksjonslaget, påsatt håndjern, lempet inn i en ferdig opprettet rød Hongqi-limousin og kjørt til isolasjonsrommet.

Klokka 19.58 trådte Zhang Chunqiao over dørstokken til Huairenhallen. Han gikk i vante fotspår sakte framover fra sør mot nord langs korridoren på østsiden av festsalen. Da han satte foten inn i hovedsalen, slo sjokktroppene som lå parat på begge sider av sidedøren til med full kraft og dyp ansvarsfølelse.

Zhang Chunqiao, som tålte svært lite motstand, ble stående stiv som en leirfigur foran Hua Guofeng og Ye Jianying. Med alvorlig blikk kunngjorde Hua Guofeng partiets sentralkomités beslutning. Teksten var ordrett den samme som for Wang Hongwen, bortsett fra navnebyttet. Zhang Chunqiao ytret ikke et eneste ord fra begynnelse til slutt. Knapt hadde Hua Guofengs stemme forstummet, før Zhang Chunqiao ble påsatt håndjern og kjørt bort til isolasjonsstedet.


ARRESTASJONEN AV JIANG QING

Etter at bilen med Zhang Chunqiao hadde kjørt, skyndte jeg meg i henhold til planen til Zhang Yaozhi – som hadde ansvaret for å ta seg av Jiang Qing – og dro sammen med ham til Chunqouzai i Zhongnanhai for å gjennomføre pågripelsen der. Da Zhang Yaozhi og jeg med vårt aksjonslag tok oss inn i hovedsalen i Chunqouzai, satt Jiang Qing i en sofa med ryggen mot vest og ansiktet mot øst. Aksjonslaget omringet henne umiddelbart i en halvsirkel fra sidene og baksiden.

Jiang Qing satt i ro, med et rasende og fiendtlig uttrykk, men hennes blybleke og ubehagelige ansikt røpet en dyp, nagende frykt. I en kort stund forsøkte hun å spille rolig, løftet høyre hånd stivt for å rette på brillene, snudde hodet litt mot Zhang Yaozhi og meg og spurte: «Hva er det dere vil?»

Zhang Yaozhi tok oppstilling ved hennes venstre front i militær holdning og sa strengt: «Jiang Qing, du har ignorert sentralens advarsler, fortsatt å danne fraksjoner, drevet splittende virksomhet i partiet og konspirert for å tilrive deg partiets og statens makt. Partiets sentralkomité har besluttet å underlegge deg isolert granskning med umiddelbar iverksettelse.»

Jiang Qing spurte straks: «Hvem er det som har avgjort dette på vegne av partiets sentralkomité?» Jeg kjeftet på henne og sa: «Hvem sentralkomiteen er, burde du da sannelig vite!» Jiang Qing omformulerte seg og sa: «Jeg mente å spørre hvem som har beordret dere til å komme hit?» Z

Zhang Yaozhi svarte kontant og krystallklart: «Vi handler etter ordre fra viseformennene Hua Guofeng og Ye Jianying for å virkeliggjøre sentralens beslutning.»

Siden viseformennene Hua og Ye fremdeles satt og ventet på rapport i Huairenhallen, presset jeg på og sa gjentatte ganger: «Fort deg, dere må forlate dette stedet med en gang. Gå, gå!» Jiang Qing spurte da: «Hva med dokumentene mine her da?» Zhang Yaozhi sa: «Vi ordner med at noen tar over det; lever fra deg nøklene.» Jiang Qing svarte: «Det går ikke, mye av dette er sentrale hemmeligheter, og jeg må svare overfor partiet. Nøklene kan jeg bare levere personlig til Hua Guofeng.» Zhang Yaozhi sa: «Vel vel, da kan du legge dem i en konvolutt og la meg overlevere dem.»

Jiang Qing ble sittende på plassen sin, helte overkroppen framover og skrev et kort brev til Hua Guofeng med blyant på et ark brevpapir:

«Kamerat Guofeng: De som har kommet hit, hevder at de handler etter din ordre og kunngjør at jeg er underlagt isolert granskning. Er dette en beslutning tatt av sentralen? Overleverer med dette nøklene til arkivskapet mitt her. Jiang Qing. 6. oktober.»

Deretter skrev hun på en stor konvolutt med rød ramme: «Til kamerat Hua Guofeng personlig», med tilleggsteksten «Overlevert av Jiang Qing» i hjørnet. Hun pakket inn nøklene i et ark papir, la det i konvolutten sammen med brevet, klistret igjen «forseglingstape» i begge ender, trykket hardt på tapen med hånden noen ganger og overrakte konvolutten til Zhang Yaozhi.

Etter at Jiang Qing var ført bort til isolasjonsrommet, skyndte jeg meg tilbake til Huairenhallen og rapporterte til Hua Guofeng, Ye Jianying og Wang Dongxing: «Jiang Qing har blitt vellykket pågrepet.»


ARRESTASJONEN AV YAO WENYUAN

Ettersom Wang Hongwen, Zhang Chunqiao og Jiang Qing nå var sikret, sa Wang Dongxing fastslående: «Ring Yao Wenyuan med en gang.» Da Yao Wenyuan mottok beskjeden fra Hua Guofeng om å komme til Huairenhallen for å delta i et møte om utgivelsen av bind 5 av Verker av Mao Zedong, svarte han uten å nøle: «Greit, jeg kommer med en gang.»

Etter telefonsamtalen gikk jeg ut i det ytre rommet i Huairenhallen til Hua Guofeng, Ye Jianying og Wang Dongxing. Hua Guofeng spurte de andre to: «Trenger dere at vi viser oss?» Ye Jianying svarte: «La det være!» De tre ble umiddelbart enige om at det var jeg som skulle overbringe sentralens beslutning til Yao Wenyuan.

Klokka 20.25 ankom Yao Wenyuan østrestrommet i Huairenhallen. Knapt hadde han kommet over dørstokken før aksjonslaget grep tak i ham og førte ham framfor meg. Jeg reiste meg opp, så på Yao Wenyuan og leste opp Hua Guofengs egenhændige ordre:

«Partiets sentralkomité har besluttet å underlegge Yao Wenyuan isolert granskning med umiddelbar iverksettelse. Hua Guofeng.»

Etter opplesningen ropte jeg med kraftig stemme: «Ta ham med!» Aksjonslaget førte ham ut, la på håndjern og brakte ham til isolasjonsrommet. Deretter avla jeg rapport til Hua Guofeng, Ye Jianying og Wang Dongxing om at oppdraget med å pågripe Yao Wenyuan var utført etter ordre. Klokka var da blitt 20.30 om kvelden den 6. oktober 1976. Hele operasjonen for å løse «firebanden» tok til sammen bare 35 minutter.

Etter at «firebanden» ble underlagt «isolert granskning», satt de i varetekt i det underjordiske anlegget under administrasjon av enhet 8341, helt til de den 10. april 1977 – etter ordre fra sentralledelsen – ble overført til Qincheng-fengselet under Offentlig sikkerhetsdepartement.