I forrige uke signerte han en frihandelsavtale med EU, og tidligere i denne uken ble India og USA endelig enige om en handelsavtale. På toppen av det hele kom nyheten om at indisk økonomi i fjor vokste med 6,5 prosent. Det var langt bedre enn Kinas 4,8 prosent, for ikke å snakke om Japans beskjedne 1,1 prosent.
«Vi rykker fram år for år», sa Modi forleden. «Holder vi fram som vi stevner, vil India snart bli en av de tre største økonomiene i verden.»
I dag ligger landet på femteplass etter USA, Kina, Tyskland og Japan. Snart vil det passere Japan, og Tyskland er også innenfor rekkevidde i nær fremtid. Spørsmålet er ikke lenger om landet vokser, men hva slags stormakt det blir.
Modi er selv ikke i tvil om retningen. I talene sine tegner han et bilde av India som både økonomisk kraftsentrum og politisk talerør for det globale sør. Samtidig skal det opptre mer selvstendig overfor USA, Kina og EU. Begrepet Atmanirbhar Bharat – et selvhjulpent, men åpent India – fungerer som ideologisk ramme.
Frihandelsavtalen med EU ble inngått etter nesten to tiår med forhandlinger. Signeringen skjedde i New Delhi, der Modi og EU-kommisjonens Ursula von der Leyen avsluttet seremonien med å løfte hverandres hender i triumf. India og EU teller om lag to milliarder mennesker og står for om lag 25 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Det gjør avtalen særdeles viktig for den globale handelen, og von der Leyen var ikke snauere enn at hun omtalte den som «alle avtalers mor».
I flere tiår etter at India ble selvstendig i 1947, var utenrikshandelen beskjeden. Parolen gikk ut på at landet skulle være mest mulig selvforsynt. Men reformene som ble innledet på 1990-tallet, har satt landet på en ny kurs. «Nye India» er blitt en storprodusent av både varer og tjenester og leter aktivt etter nye markeder – og EU passer India som hånd i hanske. Ikke bare utfyller de to økonomiene hverandre, men EU anses også som en positiv tredje kraft i en verden dominert av Kina og USA.
Indias handelsavtale med USA innebærer at tollen på indisk eksport blir redusert fra dagens 50 prosent til 18 prosent. Reduksjonen omfatter både den ordinære tollsatsen og den ekstra straffetollen som Trump kunngjorde under et av sine raserianfall. Ekstratollen ble innført som en reaksjon på Indias kjøp av russisk olje. Ifølge Trump har India gått med på å trappe ned eller slutte å kjøpe russisk olje, men detaljene her er ennå uklare. Den endelige avtaleteksten foreligger trolig ikke før i mars.
Inntil videre er det betydelig forskjell på hvordan India og USA kommuniserer hva som er avtalt, spesielt når det gjelder russisk olje, men også andre kjøpsforpliktelser. India er verdens tredje største oljeimportør, og de siste fire årene er 30-40 prosent kommet fra Russland. I forhandlingene med USA har Modis utsendinger gjort det klart at de ikke kan kutte importen fra Russland over natten. I så fall vil Indias økonomi gå overende, hvilket ingen er tjent med.
Avtalene med EU og USA gir Modi et kjærkomment pusterom mens India møysommelig styrker sitt samarbeid med andre land i Asia og Stillehavsområdet.
I år forventer landet en vekst på omtrent samme nivå som i fjor. Ambisjonene ble tydelig understreket da regjeringen la fram sitt «unionsbudsjett» for noen dager siden. Modi og hans team vil satse sterkt på å bygge ut landets infrastruktur, både den fysiske og den digitale. Den fysiske delen, som veier, jernbane og havneanlegg, har lenge vært Indias akilleshæl, mye på grunn av pengemangel og manglende prioritering.
Kina, som selv har investert kolossalt på dette feltet, har tilbud seg å hjelpe, men lite tyder på at Modi vil bite på det kinesisk agnet. India er ett av få land i Asia som har takket nei til å bli med på det kinesiske Silkevei-prosjektet. Regjeringen vil heller satse på egne krefter – og Japan. Japanske selskaper er allerede i ferd med å bygge høyhastighetstog på viktige strekninger.
De er også i gang med å bygge veier, broer og T-baner i Delhi og andre byer. Modi anser Japan som mer politisk pålitelig enn Kina, og japanernes teknologi står ikke tilbake for noens.
Modi vil på samme vis holde Kina utenfor den digitale utbyggingen, som nå foregår i rekordfart. Men her har India selv mye ekspertise til rådighet. Indiske matematikere oppdaget nullet for 1800 år siden. Det var et gjennombrudd som revolusjonerte matematikken. «Nå tar vi våre kunnskaper til et nytt og høyere nivå», sier teknologiminister Ashwini Vaishnaw.
I budsjettforslaget blir også forsvaret høyt prioritert med en økning på hele 18 prosent. Kina og Pakistan anses som de største truslene mot landets sikkerhet. Begge er atommakter, og begge fortsetter å rasle med sablene, om enn på hver sin måte. Kina og India har en felles grense på 3500 kilometer. Nå og da tørner partene sammen, og situasjonen langs deler av grensen er spent.
I tillegg gjør Kina krav på den indiske delstaten Arunachal Pradesh, som ligger i landets nordøstlige hjørne. På offisielle kinesiske kart er den inntegnet som Zàngnán, som betyr Sør-Tibet. Delstaten er litt større enn Troms og Finnmark og har om lag 1,5 millioner innbyggere. India vil derfor styrke sitt landforsvar langs grensen til Kina.
Regjeringen i Delhi er også bekymret for Kinas opprustning til havs. Kinesiske marinefartøyer blir stadig mer nærgående i Det indiske hav, som India lenge har betraktet som «sitt». Dermed ruller milliardene også til den voksende indiske marinen.
Narendra Modi og hans indiske folkeparti har vunnet valg etter valg siden 2014. Hans betydelige popularitet har gitt en India politisk stabilitet som verdsettes høyt av mange, ikke minst i disse tider. Stadig flere utenlandske selskaper anser India som et mulighetenes land, og store aktører som Apple, Samsung og Tesla er allerede på plass. Lønnsnivået for en indisk industriarbeider er bare fjerdeparten av nivået i Kina.
Samtidig svever tallrike ukjente x-er over det indiske landskapet. Ingen vet hvor lenge Modi klarer å holde regjeringskoalisjonen sammen, og selv fyller han snart 76 år. Mange misliker hans egenrådige lederstil. Det indiske folkepartiet er i sitt vesen et hinduistisk parti og blir til stadighet anklaget for å fremme sin egen agenda på bekostning av muslimer og andre religiøse minoriteter. Modis argeste kritikere hevder han går med en diktator i magen.
Opposisjonen, anført av Kongresspartiet, anklager regjeringen for å ta for lett på Indias «virkelige» problemer. Særlig det grelle gapet mellom fattig og rik og den økende arbeidsledigheten blant de unge. Indias befolkning vokser med 12-13 millioner i året. Mange mennesker kan være en styrke så lenge veksttallene er høye. Men hva vil skje hvis vinden snur?
«Der det er risiko, er det spenning», lyder et velbrukt indisk ordtak.
Det passer godt fremdeles.
