torsdag 6. november 2025

Torbjørn Færøvik: Sjeldne jordarter - kan USA ta igjen det tapte?

Drømmer du om å bli mangemillionær på et blunk, følger du kanskje motorveien fra Los Angeles til Las Vegas, en strekning på 430 kilometer. I det golde fjellpasset før kasinobyen går en sidevei til høyre hvor du stanses av et stort skilt: «Snu! Adgang forbudt!»

Mountain Pass Mine, USAs største og eneste gruve for sjeldne jordarter, slipper deg ikke inn. For der har boremaskiner og bulldosere igjen begynt å brumme etter mange års laber virksomhet. Donald Trump har gitt ordre om at USA må gi full gass og utvinne sjeldne jordarter over alt hvor det er mulig.
For det haster: I fjor produserte USA bare 45 000 tonn, mot Kinas 270 000 tonn. Slik det nå er, kan Kina tvinge USA og andre land i kne ved å stanse sin eksport.

Etter sitt møte med Xi Jinping i forrige uke skrøt Trump av at «alle spørsmål» knyttet til sjeldne jordarter var blitt «løst». Det var ikke sant, for Xi lovet bare å utsette Kinas varslede eksportrestriksjoner i ett år. Det betyr at USA fortsatt har kniven på strupen og må handle – jo fortere, desto bedre.

USA har i flere tiår forsømt utvinning og bearbeiding av sjeldne jordarter, mest på grunn av miljøhensyn, økonomi og kortsiktig tenkning. Dermed har Kina kunnet ta ledelsen nesten uten motstand. På 1960- og 70-tallet var gruven i Mountain Pass verdens største produsent av sjeldne jordarter. Den forsynte amerikansk industri med materialer til alt fra farge-TV-rør til tidlige datamaskiner og militærteknologi.

Men med årene begynte alt å snu. Kina satset tungt, og USA trakk seg gradvis tilbake. Amerikanske politikere og selskaper trodde at markedet ville «ordne seg selv», og at det ville være billigere å importere fra Kina enn å produsere hjemme. Få om noen forsto at disse metallene ville bli strategisk uunnværlige i en ny teknologisk æra.  Kinas daværende leder, Deng Xiaoping, var imidlertid forutseende nok til å fastslå i 1989: «Midtøsten har olje, vi har sjeldne jordarter.»

Først etter 2018, da handelskonflikten med Kina tilspisset seg, våknet USA. Trump, og senere Biden, erklærte sjeldne jordarter som strategisk kritiske og ga milliarder i støtte til selskaper som MP Materials og Lynas USA. Men tapt tid lar seg ikke raskt hente inn. Det tar gjerne 10–15 år å bygge opp en komplett verdikjede fra gruvedrift til ferdige magneter.

I dag ser vi resultatet: Kina kan bruke sitt nesten-monopol på sjeldne jordarter som pressmiddel i utenrikspolitikken, mens USA og Europa, stadig like fomlende, forsøker å skaffe seg alternative kilder.
Hvis USA skal gjøre seg uavhengig av Kina, kan det importere sjeldne jordarter fra andre land, men ikke mye. Myanmar, verdens tredje største produsent, er inntil videre i klørne på Kina. Thailand, Australia og Nigeria har også betydelige ressurser, men ingen av dem vil være i stand til å dekke USAs raskt voksende behov.

Det betyr at USA i hovedsak må hjelpe seg selv. Ingen allierte kan i overskuelig fremtid erstatte Kinas dominerende rolle. USA må derfor utvikle sin egen industri. Det forutsetter ikke bare politisk vilje, men også enorme investeringer og en stor porsjon teknologisk nasjonalisme.

I første omgang kan Trump og Co. utvide produksjonen i Mountain Pass, og arbeidet er allerede i gang. Men det er tidkrevende og kostbart. Gruven ligger dessuten i et sårbart ørkenområde, og all ny utbygging krever omfattende miljøgodkjenninger. Planen nå er å etablere et raffineringsanlegg på stedet, slik at produsenten, MP Materials, slipper å sende jordartene til bearbeiding i Kina. I dag står Kina for rundt 70 prosent av all utvinning, og opptil 90 prosent av all raffinering og separasjon.

Andre steder i USA peker seg også ut som lovende, blant dem Round Top Mountain i Texas, hvor det finnes flere typer sjeldne jordarter. Her satses det på full drift i 2027 med raffinering på stedet. Også i Arizona, Wyoming, Nebraska og Alaska er det gjort drivverdige funn.

Ifølge U.S. Geological Survey sitter USA på om lag 2,3 millioner tonn sjeldne jordarter i påviste reserver. Det er nok til å dekke det nasjonale behovet i flere tiår, men igjen: Veien fra å påvise et funn til å utvinne og raffinere det kan vise seg lang og smertefull. I mellomtiden vil Kina kunne bruke sin makt til å sette USA under press, økonomisk og politisk, ja selv militært.

I et kampfly som F-35 finnes mer enn 400 kilo sjeldne jordarter. I Washington har det lenge vært opplest og vedtatt at det amerikanske forsvaret er uovervinnelig. Men i Pentagon gikk alarmklokkene for flere år siden. I en intern rapport som senere ble delvis offentlig, fastslo ekspertene at Kina ville kunne lamme USAs produksjon av kampfly, radarer og missiler i løpet av noen måneder.  En kommentator i den kinesiske avisen Global Times tilføyde: «Uten våre sjeldne jordarter vil amerikanske fly stå på bakken og amerikanske skip bli liggende ved kai.»

Pentagon har derfor fått det travelt med å bygge opp strategiske reservelagre av de mest kritiske jordartene. Like viktig er det å utvikle en komplett nasjonal verdikjede fra utvinning til raffinering og separasjon.

Samtidig oppfordrer USA allierte og vennligsinnede land til å bidra på sin måte. Avtalen som ble inngått med Australia i forrige måned, anses som spesielt viktig. Her er det snakk om milliardinvesteringer fra begge parter. På sin rundreise i Asia signerte Trump også mineralavtaler med Japan og Malaysia.
Republikanere og demokrater synes å være uenige om det meste. I denne saken er de imidlertid enige om at USA må gjøre seg mest mulig uavhengig av Kina. Begge betrakter den oppadstigende supermakten i øst som en trussel mot landets økonomiske og politiske fremtid. 

Likevel aner vi en viss uenighet om veien til målet. Demokratene stiller oftere krav om at ethvert nytt prosjekt må ta hensyn til miljøet og urfolks rettigheter. I flere stater har urfolk allerede demonstrert mot planlagte eller pågående prosjekter. Som i Nevada, hvor en planlagt litiumgruve i Thacker Pass har utløst protester fra lokale apacheindianere. De anser fjellområdet som hellig og hevder at enhver utvinning vil krenke deres kulturelle og religiøse rettigheter. Liknende protester er kommet fra urfolk i Arizona og Alaska.

Det er ingen overdrivelse å si at kampen om de sjeldne jordartene vil prege nyhetsbildet i årene som kommer. De er byggesteinene i vår tids høyteknologi og uunnværlige for ethvert land som ønsker å bli med inn i fremtiden. Det gjelder også EU, som i dag importerer 98 prosent av sitt behov fra Kina. Europeiske land som står utenfor EU, som Norge, er i samme vanskelige situasjon.

Derfor er det uunngåelig at Fensfeltet i Telemark er blitt et hett diskusjonstema. Feltet kan inneholde mer sjeldne jordarter enn de påviste reservene i hele USA. I en ressursberegning som flere selskaper gjorde i fjor, ble reservene anslått til 8,8 millioner tonn. Det betyr at Norge vil kunne spille en stor og avgjørende rolle i Europas forsøk på å frigjøre seg fra Kinas dominans.

Hvis politikerne vil.
….
Denne artikkelen ble publisert av Dagsavisen 05.11 (og er litt utvidet her)