Vinocur viser til at Trump under et møte med EU-ledere nylig omtalte seg selv som «Europas president». Utsagnet ble mottatt med skjeve smil og hevede øyebryn, men hadde likevel en kjerne av sannhet. For ikke siden EU ble etablert har en amerikansk president hatt større innflytelse i Europa. En serie hendelser de siste månedene har avslørt EUs svakhet i møtet med Trumps USA, og misnøyen er til å ta og føle på – selv i Brussel.
«Han kan neppe bli president i Europa, men han kan bli vår gudfar og mafiaboss», sukker en EU-diplomat til Politico.
Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var den nye tollavtalen som EU og USA signerte under Trumps golftur til Skottland i juli. Mens forhandlingene pågikk, lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at hun ville stå opp for Europa. Enden på visa ble at EU aksepterte 15 prosent toll på nesten all eksport til USA, mens varestrømmen motsatt vei slapp unna med 0,00. Likevel smilte hun som en sol da avtalen var i havn.
Ta så med at NATOs generalsekretær Mark Rutte midt i sommerens hetebølge omtalte Trump som «daddy» og nesten hyllet ham som en ny frelser. Både Rutte og von der Leyen ble etterpå kritisert for å ha opptrådt underdanig og ettergivende.
Nå har en fransk meningsmåling loddet stemningen i fem av EUs største medlemsland, det vil si Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Polen. Hele 77 prosent av de spurte mente at tollavtalen mellom EU og USA vi tjene amerikanske interesser, mens bare to prosent trodde den ville gagne Europa.
I Europa-parlamentet går bølgene fremdeles høyt etter inngåelsen av tollavtalen. «Hvor var Europa da du signerte den urettferdige avtalen med Trump?» spurte García Pérez tidligere i denne uken. Hun leder forsamlingens gruppe av sosialister og demokrater. Pérez hevdet at von der Leyen hadde begravet Europas strategiske autonomi «i jorden under en golfbane i Skottland».
Von der Leyen svarte at avtalen var den beste EU kunne få – under de rådende forhold. Det er ennå uklart når EU-parlamentet skal stemme over avtalen, men det skjer neppe før i oktober.
Ursula von der Leyen ble gjenvalgt som leder for EU-kommisjonen i fjor. Nyere meningsmålinger viser at hun har bare moderat oppslutning i medlemslandene. I undersøkelsen til EuroPulse i august var bare 23 prosent av de spurte tilfreds med kommisjonens arbeid under hennes ledelse, mens 36 prosent var negative. Resten hadde ingen bestemt mening.
Mens den anti-amerikanske stemningen vokser i Europa, har EU fått nok et Trump-utspill å hanskes med. De siste dagene har Financial Times og andre skrevet at Trump har bedt EU om å heve tollen på kinesiske og indiske varer til 100 prosent. Han kastet fram forslaget da han tirsdag denne uken blandet seg inn i et forhandlingsmøte mellom EU og USA.
Møtet i Washington var godt i gang da Trump plutselig ringte og sa at hvis EU innførte 100 prosent toll på varer fra Kina og India, ville også USA gjøre det. De europeiske forhandlerne fikk hakeslipp, men forsto ganske raskt at han mente alvor. Igjen var han ute etter å straffe Kina og India fordi de kjøper store mengder olje fra Russland. «Vi er klare til å gå i gang, men vi gjør det bare hvis våre europeiske partnere stiller opp», tilføyde en amerikansk tjenestemann.
Utspillet ikke kunne ha kommet på et dårligere tidspunkt. EU har lenge arbeidet for å få til en frihandelsavtale med India, og mye tyder på at avtalen kan være i havn innen årets utgang. India er i sterk vekst, og EU har lenge ansett det indiske markedet som en lovende mulighet i en ellers vanskelig tid.
EU ønsker heller ikke å legge seg ut med Kina mer enn nødvendig, og en toll på 100 prosent slik Trump foreslår, er helt utenkelig. Som mest begunstiget nasjon (MFN) betaler Kina i dag rundt 5 prosent toll på sin vareeksport til EU, skjønt for noen varer er tollsatsen betydelig høyere. Det gjelder blant annet visse elektriske biler, hvor satsen er 45,3 prosent. Kina er EUs nest største handelspartner, og selv om forholdet er spent, er det ingen stemning i Brussel for å bruke toll som våpen på samme måte som USA.
Skjebnen til Trumps siste utspill følges med argusøyne i Europa. Var det bare et blaff, eller mente han alvor? Usikkerheten blir ikke mindre fordi Trump selv er opptatt av å redusere spenningen til Kina og India. Rådgivere har hvisket ham i øret at han har gått for langt, og at en ytterligere tilspissing ikke vil tjene USA.
EU og Ursula von der Leyen står uansett overfor en vanskelig høst. Inntrykket som har festet seg, er at både organisasjonen og lederen er for svak. Også EUs fremste talspersoner har begynt å erkjenne at unionen er i dårligere forfatning enn tidligere antatt. I stedet for å ta egne initiativ bruker den uforholdsmessig mye tid på å reagere på andres mer eller mindre absurde utspill. Det er slitsomt i det lange løp.
Trump har uansett klart å blottlegge EUs skavanker så altfor tydelig. EU har langt flere innbyggere enn USA, 450 mot 340 millioner, men mangler likevel den organisasjon og det samhold som skal til for å opptre som en jevnbyrdig.
Tidligere i denne uken presenterte EU-kommisjonen sin «Strategic Foresight Report 2025». Rapporten er den første i sitt slag på fem år og leses nå med lupe i mange land. Allerede i innledningen fastslår kommisjonen at den regelbaserte verdensordningen vi lenge har kjent, er i ferd med å rakne. «En tilbakevending til det tidligere status quo virker usannsynlig», leser vi.
Men utfordringene knyttet til Trumps USA nevnes knapt, og Kina omtales med stor forsiktighet. Det er som om forfatterne har kviet seg for å ta i de mest sensitive problemstillingene, som burde handle om Kinas fremvekst som totalitær supermakt, truslene fra Putins Russland og demokratiets forfall i Trumps USA. Derimot får vi vite mye om EUs miljøplaner og høyteknologiske opprustning, hvilket - selvfølgelig - er prisverdig.
Noen vil kalle dokumentet balansekunst av ypperste klasse. Andre vil mene at det ikke fanger opp de alvorlige utfordringene EU står overfor.
