Torbjørn Færøvik: Franz Kafka minner oss om hva som står på spill

En høstdag for hundre år siden utga et forlag i Berlin en liten bok som få la merke til. Forfatteren var ukjent og til overmål død da utgivelsen fant sted. I dag er Franz Kafkas roman Prosessen mer aktuell enn på lenge. Romanen åpner med en setning som er blitt stående som en av de mest urovekkende i litteraturen: «Noen måtte ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.»

I utgivelsesåret 1925 var temaet gjenkjennelig for mange. Europa var i ferd med å gli inn i en tilstand av overgrep og utrygghet. Det året skrev Adolf Hitler Mein Kampf mens han satt i fengsel i Bayern, og i Sovjetunionen befestet Josef Stalin sin makt. Kafka fanget det som skulle bli millioner av menneskers virkelighet: å være tiltalt uten å vite hvorfor, å dø uten å bli hørt.

Han skrev manuset allerede i 1914, men i stedet for å sende det til en forlegger, puttet han det i en skuff. Før han døde ti år senere, ba han om at alt han hadde skrevet, skulle brennes. Men vennen Max Brod ville det annerledes og tok vare på manuskriptene. Beslutningen skulle vise seg å bli et lykkelig brudd med en forfatters vilje, for i dag anses Prosessen som en av de viktigste romanene i moderne litteratur.

Kafka ble født i Praha i 1883, den gang en del av Østerrike-Ungarn. Han vokste opp i en tysktalende jødisk familie og levde i spenningsfeltet mellom tsjekkisk, tysk og jødisk kultur. Hans forhold til faren var preget av angst og underlegenhet, og selv om han aldri led noen nød, følte han seg ensom og utenfor. Som ung mann utdannet han seg til jurist, hvor han i ulike roller ble kjent med byråkratiets rutiner og menneskefiendtlige sider.

I Prosessen møter vi Josef K., en tilsynelatende vellykket bankfunksjonær i trettiårene. En morgen våkner han og ser to vakter stå i leiligheten hans. De forteller at han er arrestert, men vil ikke si hva han er anklaget for. Han får heller ingen traff og blir inntil videre overlatt til seg selv.

Herfra følger vi Josef K.s ferd gjennom en serie absurde scener. Han innkalles til et forhør i et falleferdig hus. Rommet er fylt av tilskuere, noen sover, andre ser på ham med likegyldighet. Dommeren sitter ved et bord, men gir ingen forklaring. Josef K.s forsøker å tale sin sak, men blir ikke hørt. «Det dreide seg om en domstol som ikke bare var urettferdig, men som også fordømte den som søkte sannheten.»

Underveis får Josef K. kontakt med en syk og passiv advokat som lover å hjelpe, men som aldri gjør noe og bare forlenger prosessen. Det neste som skjer, er at Josef K. besøker en maler som skryter av sin innflytelse på domstolen. Maleren påpeker likevel at ingen noensinne er blitt frikjent; kampen er med andre ord håpløs.

Gjennom Josef K.s vandringer møter vi stadig nye kontorer og byråkratiske labyrinter, ofte plassert i loftsrom og mørke bakgater. Atmosfæren er tett, klaustrofobisk og foruroligende. Til slutt pågripes Josef K. av to menn. Uten noen domsavsigelse fraktes han til et område som ser ut som et steinbrudd. Der blir han lagt i bakken og stukket i hjertet med en kniv. Hans siste ord før han dør, «Som en hund!», uttrykker både skam og avmakt.

Manuset ble aldri fullført, og kapitlene ble etterlatt i løs rekkefølge. Men strukturen, slik Brod redigerte den, gir en tydelig dramatisk linje fra arrestasjon til henrettelse.

Prosessen ble til å begynne med ingen bestselger. Forlaget, Die Schmiede, var toneangivende innen avantgardelitteratur, men lite. Boken fikk likevel en viss oppmerksomhet i de litterære miljøene i Berlin, Wien og Praha. Med nazismens frammarsj ble tallrike forfattere forfulgt og svartelistet, også Kafka. Allerede i 1933 ble bøkene hans kastet på bålet under bokbrenningene i München og Berlin. Naziideologene kalte dem «degenerert litteratur».

Fra 1933 var Kafkas bøker forbudt i hele det nazikontrollerte Europa, og navnet hans forsvant fra bokhandlere, biblioteker og universiteter. Hitler foretrakk tradisjonell tysk litteratur og anti-semittiske pamfletter. Forfattere som Kafka, som skrev om fremmedgjøring, angst og meningsløse systemer, ble sett på som farlige fordi de utfordret det nazistiske verdensbildet. Under Stalin ble Kafka brennemerket som «dekadent» og «borgerlig». Først på 1960-tallet ble noen av bøkene hans, som Prosessen, gradvis introdusert for sovjetiske og østeuropeiske lesere.

I Vesten, derimot, fikk boken en betydelig leserskare. Etter andre verdenskrig ble den oversatt til flere språk, og selv om mange fant den kryptisk og diffus, var tematikken like aktuell som før. For nå ble Europa delt i to av et usynlig jernteppe. Samtidig fortsatte jøder og andre å hente seg inn etter de brutale krigsårene. I Prosessen kjente de seg igjen.

Hundre år etter at Prosessen utkom, speiler den også vår tid. Overalt blir samfunnet mer komplisert, mye på grunn av teknologiens labyrinter og feller. I Kina er domstolene underlagt kommunistpartiet, og ethvert tilløp til opposisjon knuses med makt. Ved hjelp av ny teknologi og massiv overvåking følges innbyggerne fra vugge til grav. Også i Russland og flere andre land fungerer rettssystemet bare som en kulisse.

Men også USA er ille ute. Under Donald Trump kidnappes mennesker på åpen gate. De påsettes håndjern og dyttes inn i svarte biler – og kjøres bort til ukjent sted. Før de rekker å stille spørsmål, sitter de bak lås og slå i nyopprettede fangeleirer i Texas og andre delstater. Noen havner i fengsel i El Salvador. Trump-administrasjonens uttalte mål er å deportere inntil en million ulovlige innvandrere per år.

Hos Kafka er det ikke dommen som er poenget, men prosessen, det vil si offerets evige kamp for å bli hørt. I dagens USA ser vi en liknende dynamikk: etterforskninger, høringer og rettssaker er ikke bare juridiske prosedyrer, men selve arenaen for politisk kamp. Prosessen i seg selv blir straffen, akkurat som for Josef K. Forskjellen er likevel vesentlig. Josef K. hadde ingen forsvarsadvokat som kunne hjelpe ham, ingen fri presse til å stille spørsmål, ingen høyere domstol å appellere til. USA har alt dette, men systemet er under press.

Franz Kafka minner oss om hva som står på spill.