Andre bilder vakte nesten like stor oppmerksomhet: Kim hadde tatt med seg datteren Ju Ae og plassert henne synlig ved sin side. Tolvåringen omtales i nordkoreanske medier som «Den elskede datter». Hennes entré på den internasjonale scenen tolkes som et varsel om hvem som skal arve tronen.
Slik viste Kim at ikke bare han, men hele familien står trygt plantet i det autoritære fellesskapet.
Paraden i Beijing ble holdt for å markere avslutningen av andre verdenskrig i Asia. Kina bidro i vesentlig grad til Japans kapitulasjon, men også koreanerne kjempet og led. Den koreanske halvøy hadde vært under japansk okkupasjon siden 1910 da krigen endte. Da lå flere hundre tusen koreanere igjen på slagmarken.
Kim-familiens bidrag til motstandskampen blir nok overdrevet i nordkoreansk propaganda. Det er likevel et faktum at den nåværende Kims bestefar, Kim Il-sung, ble det selvstendige Nord-Koreas første leder.
Derfor var det ikke unaturlig å invitere Kim Jong-un til jubileumsfeiringen. Hans stilling er også blitt styrket av krigen i Ukraina. Ved å etterkomme Putins ønske om å sende nordkoreanske soldater til fronten, har han høstet applaus i både Moskva og Beijing.
Ifølge britisk etterretning har Nord-Korea hittil bidratt med mellom 12.000 og 15.000 soldater – og mange er kommet hjem i kiste. Antallet drepte og sårede anslås til mer enn 6000. Nord-Korea skal likevel ha sagt seg villig til å sende nye tusener i løpet av de kommende månedene, hevder kilder i Kyiv.
Nord-Korea leverer i tillegg store mengder artilleri, missiler og ammunisjon. Soldatene brukes i stor grad til støttefunksjoner, men et anselig antall sendes også til fronten. Ukraina har omtalt nordkoreanerne som «kanonføde» og hevder at de bare bidrar til å forlenge krigen.
Spørsmålet er om Nord-Korea med dette svekker sin egen forsvarsevne. Landets styrker er tungt basert på masseartilleri rettet mot Sør-Korea. Dersom lagrene tappes for mye, kan Nord-Korea gjøre seg mer avhengig av rask russisk støtte. Sørkoreanske eksperter mener imidlertid at Kim fremdeles har betydelige reserver.
Som motytelse får Pyongyang livsviktige forsyninger fra Moskva – både matvarer, drivstoff og ny militær teknologi. Erfaringene fra slagmarken kan dessuten brukes til å modernisere de væpnede styrkene, og i bakhånd har Kim et voksende arsenal av atomvåpen.
Flere eksperter mener derfor at Kim Jong-un tar en kalkulert risiko. Han sender store mengder gammelt, men funksjonelt artilleri til Russland, vel vitende om at kjernefysisk avskrekking og russisk teknologi gir et mer varig vern. Resultatet kan bli at Nord-Korea bytter kortsiktig slagkraft mot langsiktig modernisering – og dermed endrer balansen på den koreanske halvøy.
Kims styrkede posisjon hviler også på gamle og nye avtaler. Kina og Nord-Korea har hatt en gjensidig forsvarspakt siden 1953. Båndene med Russland er ferskere: I juni i fjor undertegnet Putin og Kim en ny traktat om strategisk partnerskap. Den inneholder en gjensidig forsvarsklausul og markerer det tetteste militære samarbeidet siden den kalde krigen. Avtalene gir Kim en kjærkommen mulighet til å ri på to hester.
Putin er ikke villig til å avslutte Ukraina-krigen, og vi må anta at han benyttet møtene i Beijing til å lufte sine fremtidsplaner. Putin, Xi og Kim er naturligvis fullt klar over splittelsen i den vestlige leir, så hvorfor trekke styrkene ut?
Dermed kan Kim glede seg til fortsettelsen. At unge nordkoreanere faller på slagmarken i Ukraina bekymrer ham lite så lenge han styrker sin egen posisjon på den globale arena. På hjemturen får han rikelig tid til å vurdere neste skritt, for det gammelmodige toget kjører i bare 60 kilometer i timen – og distansen er 800 kilometer.
Straks det ruller inn i Nord-Korea, møter han hjemlandets barske virkelighet. Kim har styrt siden 2011, men landet er fremdeles fattig. Mens Sør-Korea er på 15. plass på listen over verdens rikeste land (BNP), er naboen i nord rangert som nummer 135.
Hovedforklaringen er Kim-familiens kvelende politiske kontroll og en feilslått økonomisk politikk. På toppen av det hele går 20–25 prosent av BNP til militære formål, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI.
Nord-Korea har i flere år hatt en negativ økonomisk vekst. Situasjonen ble tydelig forverret av pandemien, som førte til at grensehandelen med Kina stanset helt. Bare de siste to årene er landet kommet i pluss, og i år ligger det an til en vekst på 3,5 prosent.
Likevel fortsetter krigshysteriet og de skyhøye forsvarsbevilgningene å suge kraften ut av landets 25 millioner innbyggere. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) anslår at rundt 40 prosent av befolkningen er kronisk underernært.
Mange eksperter har uttrykt tvil om de nordkoreanske soldatene kan gjøre så mye fra eller til i Ukraina. Russerne, sier de, må i hovedsak gjøre jobben selv, hvilket jo er riktig. Men for Putin er små bidrag bedre enn ingen. Nord-Koreas deltakelse er også en bekreftelse på at han ikke står alene i verden.
Han skulle nok ønske at Kina kunne bidra med mer, men Xi Jinping vil nødig ruinere samarbeidet med USA og andre vestlige land. I 1950 kastet formann Mao flere hundre tusen soldater inn i Korea-krigen. Uhyggelig mange kom aldri hjem, og forholdet til USA ble helt ødelagt.
Kim Jong-un, derimot, tenker ikke slik. Og straks han er hjemme, vil Russlands ambassadør banke på døren og be om enda mer broderlig hjelp.
Denne kommentaren ble publisert av Dagsavisen 04.09 2025
