Snart femti år er gått siden Vietnam-krigens slutt. Krigen endte med et massivt nederlag for USA og en hastig, ydmykende evakuering. Senere amerikanske presidenter, først Bill Clinton, så hans etterfølgere, gjorde sitt beste for å reparere forholdet til vietnameserne. Men for Trump er Vietnam bare et land, og ikke noe mer.
Nå akter Xi å smi mens jernet er varmt. Han ser at USA legger seg ut med land etter land, også i Asia. Da Trump forleden kunngjorde sine tolløkninger, ble Vietnam ilagt en toll på 46 prosent. Få land ble straffet hardere. Dette til tross for at de vietnamesiske lederne i en årrekke har ivret for et tettere samarbeid med USA - en iver som i stor grad skyldes frykten for det store Kina.
Kina bidro med både våpen og mannskaper da de nord-vietnamesiske kommunistene gikk seirende ut av borgerkrigen i 1975. Men det varte ikke lenge før det oppsto knuter på tråden, og den kortvarige grensekrigen i 1979 endte med tusenvis av drepte og sårede på begge sider.
Siden da har regimet i Hanoi forsøkt å holde Kina på en armlengdes avstand. Vietnamesernes frykt for Kina bunner også i historiske forhold. Fortidens kinesiske keisere forsøkte gang på gang på erobre Vietnam, ofte med vekslende hell, for vietnameserne var ikke lette å hanskes med. I dag strides de to naboene om territorialgrensen til havs. Xi og hans menn gjør krav på så å si hele Sør-Kinahavet, til stor forbitrelse for en lang rekke naboland.
Men nå smiler Xi Jinping fra øre til øre. «Kina og Vietnam må bygge en felles fremtid», sa han da landet i Hanoi. I en viss forstand har han rett, for siden de er naboer, må de lære seg å leve fredelig sammen. Men vietnameserne frykter at Kina vil noe mer. At de vil skaffe seg økonomisk kontroll over Vietnam og bruke det som en brikke i sitt spill mot USA.
Vietnam har mer enn hundre millioner innbyggere og har i de senere år hatt en sterk økonomisk vekst. Utenlandske foretak, også amerikanske, har etablert seg i landet og gjort det til en eksportsuksess. Mye av forklaringen er vietnamesernes lønnsnivå, som er betydelig lavere enn i Kina. Vareeksporten til USA utgjorde i fjor vel 136 milliarder dollar, mens USAs eksport motsatt vei tilsvarte bare 13 milliarder. Tallene fikk Trump til å se rødt, og dermed gikk det som det gikk.
Anført av To Lam, kommunistpartiets nye leder, har Vietnam meislet ut en plan om å vokse med åtte prosent i året (BNP). Planen forutsatte en godt forhold til USA og enda mer eksport til det amerikanske markedet. For å stimulere samarbeidet ble partene i 2023, under president Biden, enige om å inngå et «strategisk partnerskap».
Uansett hvilken toll Vietnam får til slutt, vil den ramme landets viktigste eksportøkonomi og forsure forholdet til USA. Men Kina er mer enn villig til å «hjelpe» vietnameserne ut av uføret. Ett viktig prosjekt er partene allerede blitt enige om. En ny jernbane på 400 kilometer skal bygges mellom de to landene og erstatte den gamle jernbaneforbindelsen. For å finansiere prosjektet må Vietnam ta opp et kinesisk lån tilsvarende 8,3 milliarder dollar. Prosjektet skal være fullført i 2030.
Kina er også tungt inne i andre infrastrukturprosjekter i Vietnam. Mange vietnamesere frykter at landet skal havne i for stor gjeld til Kina. Men temaet diskuteres ikke offentlig, for myndighetene har god kontroll på mediene og griper aktivt inn hver gang noen taler makten midt imot.
Etter sitt tredagers besøk i Vietnam reiser Xi videre til Kambodsja, et fattig land som Trump valgte å straffe med en toll på 49 prosent. Også her ser Kina store muligheter. Kinesiske investorer er allerede tungt inne, og forvandlingen av hovedstaden Phnom Penh skjer i stor grad med kinesisk kapital. Landet byr på store naturressurser, først og fremst trevirke og mineraler. Det har også en strategisk viktig marinebase som Kina sikler etter.
Også Kambodsja ble utsatt for store rystelser på 1970-tallet, og i 1975 grep Pol Pot og hans Røde Khmer makten i Phnom Penh - med kinesisk hjelp. Resultatet ble et folkemord uten sidestykke. Landet hadde på den tiden rundt sju millioner innbyggere. Da Pol Pot i 1979 ble jaget tilbake til den jungelen han kom fra, hadde landet nesten to millioner færre innbyggere. Mange hadde dødd av sykdom og sult, andre var blitt drept.
Gjenreisningen har kostet mye slit, og en lang rekke land har bidratt, også USA. Men nå legges USAID ned, og de fattigste av de fattige må klare seg uten amerikansk hjelp.
Siste stopp på Xi rundreise er Malaysia, som økonomisk sett stiller i en ganske annen klasse, og som i stor grad holdes oppe av driftige etniske kinesere. Trump har gitt landet en straffetoll på 24 prosent. Kina har vært Malaysias viktigste handelspartner de siste seksten årene, og partene øyner «uante fremtidsmuligheter».
Til sommeren og høsten drar Xi Jinping ut på nye frierferder. Det er ikke grenser for hvilke muligheter som byr seg i det høyst velsignede år 2025.
Summa summarum: Donald Trump, det fødte geni, er i ferd å gjøre Kina «Great Again». Det var kanskje ikke det han ville, men slik kan det gå når fantasien kolliderer med virkeligheten.
