I Zhongnanhai, de kinesiske ledernes forbudte by i Beijing, følger Xi Jinping utviklingen fra dag til dag. Et spesialteam av eksperter mater ham fortløpende med informasjon og analyser. Så langt har han all grunn til å smile. Etter tre uker med Trump i Det hvite hus er USAs internasjonale anseelse lavere enn noensinne – og ennå har han 205 uker igjen.
Trumps adferd er den perfekte oppskrift på å gjøre USA til uvenn med verden. Da han i forrige uke bestemte seg for å innføre sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen i Haag fordi den, etter hans mening, hadde opptrådt «uvennlig» overfor Israel, reagerte 79 land med en skarp protest. Blant underskriverne var Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Norge.
Dagen før tok de 22 medlemmene av Den arabiske liga sterk avstand fra hans plan om å overta Gaza og fordrive palestinerne til Jordan og Egypt.
I hovedkvarterene til EU og NATO i Brussel rår en tilstand av engstelse og rådvillhet. Trumps utspill om å innlemme Grønland i USA fikk straks tommelen ned av EUs 27 medlemsland. NATOs nye generalsekretær Mark Rutte engster seg ikke bare for Grønland, men også for at USA skal svikte Ukraina og så splittelse i alliansen. Samholdet har lenge vært så som så.
Kina valgte å ligge lavt under valgkampen i USA, vel vitende om at Trump kunne bli gjenvalgt som president. Xi Jinping, alltid like slu, hadde ikke et vondt ord å si om noen av kandidatene. Selv da Trump truet med å straffe Kina med tollsatser på opptil to hundre prosent, beholdt han fatningen. I stedet understreket han viktigheten av et godt forhold mellom Kina og USA – «til beste for verden og folkene i begge land».
Hittil har han fått godt betalt. Mens USAs naboer, Canada og Mexico, ble ilagt tollsatser på 25 prosent, slapp Kina unna med bare 10 prosent. Selv om straffen kommer i tillegg til tidligere økonomiske sanksjoner, hadde de fleste regnet med kraftigere lut. Nå puster Xi og hans menn lettet ut. I finansmiljøene Shanghai og Hongkong er det en allmenn oppfatning at den forhøyde tollsatsen er til å leve med, selv om den innebærer åpenbare ulemper.
Det er like påfallende at Kinas mottiltak ikke ble altfor strenge. Kineserne innfører riktignok 15 prosent toll på kull og flytende naturgass, og 10 prosent på store biler og landbruksutstyr. Men tiltakene er selektive, og mye av samhandelen vil kunne gå som før. Det betyr at begge parter ser seg tjent med å begrense handelskrigen, og at de, i beste fall, vil kunne gjenoppta handelsforhandlingene som ble avbrutt i 2020.
Forhandlingene blir uansett ikke lette. USA hadde i fjor et handelsunderskudd med Kina på nesten 300 milliarder dollar. Trump har rett i at noe må gjøres. Spørsmålet er bare hva og på hvilken måte. Vilkårlig skyting fra hoftene fører neppe fram.
Trumps «Amerika Først»-politikk praktiseres nå på bred front. Enhver avgjørelse, liten som stor, skal tjene USA og den amerikanske statskassen. Vi snakker om et land som fremdeles er verdens rikeste, og som kunne ha fremstått som stabilt og vellykket om viljen til å dele på godene hadde vært større. I stedet skal andre unngjelde, for eksempel de millioner av fattige som i årevis har nytt godt av bidragene fra USAID.
Nedstengningen av hovedkontoret i Washington kommer derfor som manna fra himmelen for Xi. I det tomrom som nå oppstår, får han en gyllen mulighet til å promotere Kina som de fattiges velgjører.
Så tidlig som i 2013 lanserte Xi sitt store Silkevei-prosjekt (BRI). Planen var å knytte Kina og resten av Asia tettere sammen med et nettverk av nye trafikkårer. I dag omfatter BRI mer enn 150 land på alle kontinenter. Aktiviteten har likevel falt i de senere år, delvis på grunn av Covid-19, men også fordi Kina ikke er så betalingsvillig som før. Det hører også med at mange land har høstet dårlige erfaringer og havnet i stor gjeld til Kina.
Nå, mens Trump tuller med sitt, akter Xi å blåse nytt liv i BRI. Signalene som er kommet fra Beijing de siste ukene, er tydelige. Silkevei-satsingen skal videreføres med «glød og intensitet». Kina har siden starten investert nesten 700 milliarder amerikanske dollar i ulike BRI-prosjekter, og nye milliarder er på vei. På offisielt kinesisk hold understrekes det at engasjementet er langsiktig. Kineserne er vant til å tenke i de lange baner. Det er kanskje ikke USAs fremste styrke, hvor presidenter kommer og går og Kongressen sitter på pengesekken.
Xi Jinping kan også glede seg over at Trump synes lite opptatt av menneskerettigheter og lovbaserte relasjoner mellom land. De kinesiske kommunistene har siden 1949 måttet tåle flengende amerikansk kritikk for sine grove krenkelser av menneskerettighetene. Med Trump ved roret blir oppgaven bortimot håpløs. Nå må andre vestlige land videreføre den viktige oppgaven å kritisere små og store lovbrytere, hvor de enn måtte finnes.
Trumps forakt for Den internasjonale straffedomstolen i Haag er et godt eksempel på hans tankeløse politikk. Domstolen ble opprettet i 2002 for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Verken USA eller Kina er medlemmer av den. Derfor har de formelt sett ingen plikt til å respektere domstolens kjennelser. Men når Trump angriper den med dolk og sverd, gir han Kina en blankofullmakt til å ture fram på samme vis.
I Haag finner vi også Den internasjonale domstolen og den beslektede Voldgiftsdomstolen. Begge spiller en viktig rolle i arbeidet med å avgjøre rettstvister mellom stater. I 2016 fastslo voldgiftsdomstolen at Kinas krav på 85 prosent av Sør-Kinahavet er ugyldig. Kina blåste i kjennelsen, og landets daværende viseutenriksminister reagerte med å kalle domstolen «reaksjonær». Verden er avhengig av at de tre rettsinstansene i Haag respekteres, ikke minst av store land som USA, Kina og Russland.
Marco Rubio, Trumps ferske utenriksminister, får ingen lett oppgave når han snart legger ut på sine verdensomspennende reiser. Land etter land vil spørre om USA er til å stole på. Ikke minst Kinas nære naboer, som til stadighet utsettes for kinesiske overgrep.
Trump har sagt at han ikke har noe hastverk med å møte Xi Jinping. Kinas svar på den egyptiske sfinxen tar det også med ro. I går røpet imidlertid Trump at han har holdt sin første telefonsamtale med Xi. «Jeg liker ham svært godt og elsker å snakke med ham», sa han til TV-selskapet Fox News.
Hva de snakket om, forblir en hemmelighet – inntil videre.
Denne artikklen ble publisert av Dagsavisen 11.02 2025
