Roy anklager Modi for å være en farlig politiker. I skrift og tale har hun sammenliknet hans ideologi med Hitlers og Mussolinis. Mange indere deler hennes frykt. Likevel ser det ut til at Modis parti, det hindunasjonalistiske BJP, skal vinne valget. I så fall tar han fatt på sin tredje femårstermin som regjeringssjef.
BJP sies å ha 185 millioner medlemmer. De ivrigste marsjerer og ekserserer på en måte som vekker ubehag hos mange. De egger til kamp mot landets religiøse minoriteter og slipper unna med det meste. Muslimene, mer enn to hundre millioner innbyggere, er særlig utsatt, men også de kristne får gjennomgå. I dagens India utgjør hinduene rundt åtti prosent av befolkningen, muslimene femten prosent og de kristne tre prosent.
Arundhati Roy har selv bakgrunn fra landets kristne minoritet. Hun debuterte i 1997 med romanen «Guden for de små ting» og ble samme år belønnet med den prestisjetunge Bookerprisen. Senere har hun skrevet et stort antall bøker, noveller og essays og fått millioner av lesere over hele verden. Men hun har også fått føle hva det vil si å stå i stormen. I årenes løp er hun blitt utsatt for vold, trusler og steinkasting, og det hun oppfatter som stadige overgrep fra myndighetenes side.
Roy minnes de kritiske ytringene hun fikk publisert i landets ledende publikasjoner for femten eller tjue år siden. Hun skrev om svake og utstøtte mennesker som kjempet for å overleve, om voldtatte kvinner, raserte moskeer og kirker i brann. Og om miljøet. I dag, sier hun, er store deler av den såkalte frie pressen forvandlet til et redskap for makthaverne. Landet kan ikke engang kalle seg et demokrati i ordets rette betydning.
På den siste pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser er India rangert som nummer 159 av 180 land. Russland er tre plasser bak, mens Kina er nummer 172. India er med andre ord i dårlig selskap.
Hvis det nåværende regjeringen vinner valget, vil India høyst sannsynlig få en ny grunnlov, sa Roy forleden. En lov som vil svekke vanlige menneskers rettsvern og styrke det hun kaller Modis «fascistiske flertallstyranni». Forfattere og andre som har behov for å ytre seg uten frykt, vil få enda vanskeligere kår. Hun advarer også mot de millioner av indere som dyrker Modi som sin redningsmann. «Det er ikke bare våre ledere vi har grunn til å frykte, men en stor del av folket.»
Arundhati Roy er som så mange andre opptatt av det hun kaller «kriminaliseringen» av Indias politiske liv. Da Modi ommøblerte sin regjering i 2021, viste det seg at 24 av de 78 ministrene var siktet eller tiltalt for kriminelle forhold som drap, voldtekt og kidnapping. Da en jublende Modi i 2014 reiste fra Gujarat til Delhi for å tiltre som statsminister, lot han seg frakte i spesialflyet til landets rikeste mann, Mukesh Ambani. Ifølge et ferskt anslag skal Ambani være god for svimlende 114 milliarder amerikanske dollar.
Mangemilliardærer med tette bånd til regjeringen, kriminelle politikere og hindufanatikere i hopetall - India har nok å rydde opp i.
Roy skulle i fjor høst ha holdt åpningstalen på den store litteraturfestivalen i München. Men regjeringen nektet henne å dra fordi hun i 2010 tillot seg å si at Kasjmir, et urolig område nord i landet, burde bli fritt. Påtalemakten mener ytringen må tolkes som «opprør mot statsmakten». Blir hun funnet skyldig og dømt, risikerer hun sju års fengsel.
Samtidig gjør Modi alt han kan for å beskytte seg selv. Da BBC i fjor produserte en filmdokumentar i to deler om hans tvilsomme vei til makten, ble den nektet vist i India. Filmen, «India: The Modi Question», fokuserte på hans rolle i forbindelse med en brutal massakre på muslimer i Gujarat i 2002. Modi var på det tidspunkt statsminister i delstaten. Mange har hevdet at han satt med hendene i fanget mens forsvarsløse mennesker ble drept.
Regjeringen reagerte med å ransake BBCs kontorer i Delhi og Mumbai og ta beslag i alt de fant. Siden har det vært forbudt å formidle selv små glimt fra dokumentaren i India, også på nettet. BBC hevder for sin del at den ble laget i henhold til «de høyeste redaksjonelle standarder».
Nyhetsmagasinet Time skrev tidligere i år om hvordan inderne må ty til spesielle QR-koder og piratnettsider for å se filmen. Da en gruppe studenter i Delhi trosset forbudet og møttes til en privat visning, ble møtestedet stormet av politi i full mundur, væpnet med pistoler og tåregass.
Under Modis tiårige styre har India fått flere lover som legger bånd på ytringsfriheten. Ofte er de så vagt formulert at myndighetene kan bruke dem slik de vil. Akkurat som i Kina.
Roy har av og til omtalt seg selv som «en uavhengig mobil republikk bestående av én innbygger». Betegnelsen har en kjerne av sannhet, for stort sett snakker hun høyere og tydeligere enn de fleste. Men hun er ikke alene på skansen.
Tallrike forfattere og kulturarbeidere har i de senere år markert sin avstand mot BJPs politiske atferd. Allerede i 2015, året etter at Modi dannet sin første regjering, tilbakeleverte 41 velkjente forfattere sine litterære priser i protest mot regjeringens forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. «Vel», svarte daværende kulturminister Mahesh Sharma. «Hvis de sier at de ikke er i stand til å skrive, så la dem slutte å skrive.»
Salman Rushdie sluttet seg til kritikken og anklaget Modi for å tillate «pøbelaktig vold». Før valget i 2019 signerte vel seks hundre kulturarbeidere et nytt sviende opprop. «Enhver person eller institusjon som fremmer den minste kritikk, blir stemplet som unasjonal», hevdet underskriverne. «La oss stemme mot hatpolitikk og for toleranse og samhold.»
Mens inderne strømmer til urnene, er Arundhati Roy også opptatt av det som skjer utenfor India. For to måneder siden hudflettet hun de vestlige land for deres unnfallenhet i Midtøsten.
«De rikeste og mektigste land i den vestlige verden, de som tror de holder demokratiets og menneskerettighetenes fakkel høyt hevet, finansierer og applauderer åpent Israels folkemord i Gaza. Som geriatrisk barn står Joe Biden foran kameraene og slikker på en kuleis, mens han vagt mumler noe om en våpenhvile. Det skjer samtidig med at israelske representanter åpent trosser ham og lover å fullføre det de har startet.»
Arundhati Roy omtales ofte som Indias moralske stemme. Hvor lenge får hun snakke fritt?
Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 01.06 2024
