Løfter jeg blikket, belønnes jeg med synet av Dogepalasset i enden av plassen. Palazzo Ducale, som italienerne sier, ble innviet for seks hundre år siden. Her bodde byens mektige doge (hersker) i omgivelser som overgår fantasien til de fleste av oss. I vår moderne tid er palasset åpent for publikum, det er bare å løse billett og stille seg i kø.
Med sin rike fortid er Venezia en turistmagnet av de sjeldne, og denne våren byr «Middelhavets dronning» på nok en attraksjon. Sju hundre år er gått siden Marco Polo, byens desidert største sønn, sovnet inn. Og det skal markeres med en utstilling i selveste Dogepalasset. Gamle papirer, dokumenter og gjenstander skal opp i dagen, blant annet Marco Polos testamente, og arrangøren lover oss også noen godbiter vi ikke har visst om før.
