I dag er det «vedlikeholdsdag» på Kinas myldrende internett. Millioner av brukere vil oppdage at nettsider de oppsøker, ikke fungerer som de skal. Ja, for vi skriver den 4. juni, en farlig dato i Kina. 34 år er gått siden et folkelig opprør i Beijing ble knust med tanks og rå makt. Et stort antall mennesker, de fleste ungdommer, ble meiet ned. Etterpå vedtok det herskende kommunistpartiet at tragedien skulle dysses ned og aller helst glemmes.
Dagens unge kinesere lærer ingenting om det som skjedde i 1989. Ingen skolebøker nevner tragedien. De får heller ikke vite sannheten om Kulturrevolusjonen (1966-76), som endte med død og fordervelse for flere millioner mennesker. Enda lenger tilbake, fra 1958 til 1961, døde 35-45 millioner kinesere under Maos beryktede «store sprang». Mao ville ta en snarvei til kommunismen, det jordiske paradis, men endte med å skape et helvete på jord.
Allerede i forrige måned fikk Kinas hær av statlige sensorer ordre om å være i høyeste beredskap før 4. juni. I dag overvåker de nettet med skjerpet blikk. Ingen kinesere skal få lov til å si eller skrive noe stygt om kommunistpartiet og dets ærerike historie. Bloggere eller andre som ytrer seg på tvers av det tillatte, risikerer å bli straffet. Mange sitter i fengsel allerede. Kina er et av verdens verste land når det handler om ytringsfrihet, nesten i klasse med Nord-Korea.
Landets krympende flokk av menneskerettighetsadvokater er spesielt utsatt. I april ble en av dem, Xu Zhiyong, dømt til fjorten års fengsel. En annen, Ding Jiaxi, fikk tolv år. Begge ble funnet skyldige i å ha undergravd «sosialismen» og «statsmakten». Begge rettssakene ble holdt for lukkede dører. Ikke engang de tiltaltes nærmeste familie fikk slippe inn.
Mens han satt i fengsel, rakk Xu å diktere en kunngjøring som senere ble smuglet ut. «Jeg har en drøm», skrev han. «Jeg har en drøm om et Kina som er vakkert, fritt, rettferdig og lykkelig. Et Kina som tilhører alle i dette landet, ikke bare én etnisk gruppe og ett politisk parti.»
Kommunistpartiets frykt for det ukjente forsterkes av at landet befinner seg i en vanskelig økonomisk tid. Pandemien er i hovedsak over, men hjulene går ikke like fort som før. Rundt tjue prosent av kinesisk ungdom mellom 16 og 26 år er arbeidsledige. I disse dager avslutter rundt ti millioner ungdommer sin utdannelse, men jobbutsiktene er dårlige. Under overflaten bobler en misnøye som fort kan føre til sosial uro. Derfor følger partiet ekstra godt med.
Det kinesiske internettet administreres av den statlige cyberadministrasjon (CAC), en mastodont av en organisasjon med forgreninger over hele landet. I tillegg til sine faste ansatte engasjerer CAC et stort antall frivillige som deltar i overvåkingen mot en mindre belønning.
Lovene de skal håndheve, er diffuse. Det er for eksempel forbudt med ytringer som «skader den nasjonale sikkerheten», «bidrar til ryktespredning» og «forstyrrer den offentlige ro og orden». Ytringer som «sprer pessimistiske tanker» er også forbudt, for under sosialismen plikter alle å være optimistiske.
I februar ble bloggeren Ruan Xiaohuan dømt til å sone sju år bak murene fordi han hadde lagt ut kritiske kommentarer om Kinas internettrestriksjoner. Han ble også funnet skyldig i å ha oversatt utenlandske artikler og spredt dem på nettet. Ruan er 46 år gammel. Den internasjonale PEN-organisasjonen har forsøkt å tale hans sak, selvfølgelig til ingen nytte.
I april i år foreslo CAC nye regler for bruk av kunstig intelligens til innholdsproduksjon på nettet. Her heter det at innholdet skal «gjenspeile sosialismens kjerneverdier». Kunstig intelligens (AI) er blitt et kilde til bekymring i det kinesiske lederskapet. I en tale i forrige uke advarte partisjef Xi Jinping mot den nye teknologien, som i siste instans kan bli smartere enn partiet selv.
I årenes løp har mange kinesere, som «Mødrene på Den himmelske freds plass», tatt til orde for en offisiell revurdering av tragedien i 1989. Kommunistpartiet har stemplet tragedien som «en kontrarevolusjonær hendelse». Noen har bedt om en sannhetskommisjon, og «mødrene» insisterer på å få vite hva som skjedde med deres sønner og døtre. Men ethvert krav blir bryskt avvist. For kommunistpartiet har alltid rett.
Mens tiden går, organiserer kommunistpartiet stadig nye konferanser for historikere, arkeologer og andre intellektuelle. Målet er å omskrive ikke bare den nære historien, men hele Kinas lange historie. Alt som skrives og sies, skal passe inn i partiets store fortelling om landet og folket.
I dag er Ding Zilin, mødrenes talsperson, en knekt kvinne. Hun er blitt 87 år gammel og har mistet ethvert håp om at rettferdigheten skal seire. Som yrkesaktiv var hun professor i filosofi ved Folkets universitet i Beijing. Da sønnen hennes ble drept av Folkets frigjøringshær i 1989, fikk hun et nytt tema å reflektere over. To måneder senere samlet hun et lite antall mødre som var i samme situasjon. Hva nå? Flokken vokste og ble til «Mødrene på Den himmelske freds plass» - en organisasjon som våget å stille krav.
Ding Zilin ble raskt kastet ut av partiet, arrestert og trakassert på alle mulige vis. De siste 23 årene er hun blitt overvåket av sikkerhetspolitiet dag og natt. Hun, en liten og spinkel kvinne som knapt er i stand til å gå.
I Kina er det makten og løgnene som seirer, og på toppen av denne løgnens pyramide sitter Xi Jinping. Dessverre er han bare 69 år gammel. Det betyr at han kan styre landet i både ti og tjue år til. Det er absolutt ingen grunn til å være optimistisk på Kinas vegne.
