Men hva går de til?
Denne våren lider flere hundre millioner indere under en himmel som er så dirrende varm at de føler seg syke. Livet er nesten ikke til å holde ut. Eldre mennesker orker ikke mer og dør som fluer. Folk besvimer på gatene, og skoler og arbeidsplasser må holde stengt. Ekspertene sier at varmebølgene som de siste årene har hjemsøkt India, er så intense at de tester grensene for menneskets tåleevne. Den 15. mai i fjor registrerte New Delhi rekordhøye 49,2 grader.
Flere andre land i Asia, som Pakistan, Bangladesh, Myanmar, Laos, Thailand, Kambodsja og Vietnam, er i samme situasjon. Kina blir heller ikke spart. I Tak i det nordlige Thailand viste gradestokken 45,7 grader i forrige uke, den høyeste temperatur som er målt i landets historie. Andre land i regionen rapporterte nesten like høye tall. Værhistorikeren Maximiliano Herrera omtaler denne vårens hetebølge som en «monsterbølge».
Intense hetebølger og langvarig tørke kan bli den nye normalen i mange land, mener ekspertene. De samfunnsmessige følgene kan bli ytterst alvorlige. I verste fall vil vannkilder tørke inn og jordbruket gå i stå. Lavere jordbruksproduksjon vil drive matprisene i været og ramme de fattigste. I dagens India lever nesten en femtedel av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Med enda høyere temperaturer kan myndighetenes kamp mot fattigdommen vise seg håpløs.
India strekker seg fra det hvitkledde Himalaya i nord til det tropiske Kapp Comorin i sør. Kontrastene er enorme, men store deler av befolkningen bor i de kornproduserende delstatene langs Ganges. Delstaten Uttar Pradesh har 240 millioner innbyggere, Bihar 127 millioner, Vest-Bengal 100 millioner og Haryana 25 millioner. I mer normale tider produserer de nok fødevarer som hvete, ris og annet. Men i år? Og de neste årene?
Regjeringen i New Delhi har nedsatt en kommisjon som skal bringe fakta på bordet og komme med forslag til tiltak. Landbruksminister Manoj Ahuja minner om at krigen i Ukraina har skapt problemer for hveteeksporten til mange land. «Ingenting er som før, og India har ikke så mye å gå på», advarer han. India, som også eksporterer hvete, vil inntil videre begrense eksporten og heller fylle egne lagre.
Landet styres av Det indiske folkepartiet ledet av den selvsikre statsminister Narendra Modi. Opposisjonen anført av Kongresspartiet anklager ham for handlingslammelse, men leter selv etter klare svar.
Flere byer har allerede vedtatt «aksjonsplaner» for å beskytte sine innbyggere. Stor-Delhi, med hovedstaden New Delhi som midtpunkt, var den første som gjorde det. «Tidlig varsling» anses som et viktig tiltak. Myndighetene klarer likevel ikke å forhindre at byen vokser. Ifølge FN teller Stor-Delhi snart 33 millioner innbyggere. Andre millionbyer opplever en tilsvarende vekst. I trangbodde miljøer med stein og asfalt blir varmen ekstra kvelende.
I fjor registrerte India 190 «varmebølgedager», seks ganger høyere enn i 2021. De hyppigere varmebølgene er ingen tilfeldighet, konkluderer indiske forskere og peker på den globale oppvarmingen. Det gjenstår å se hvor mange varmebølgedager landet får i år.
India har opplevd en sterk vekst siden 1990-tallet og rangeres i dag som verdens femte største økonomi. Verdensbanken tror at veksten i år blir på 6,3 prosent. Den økonomiske fremgangen er en viktig årsak til statsminister Modis politiske suksess. Men i møtet med det globale klimaskiftet kan selv Modi få problemer. India kan riktignok gjøre mye for å stanse den negative utviklingen, men trenger hjelp fra resten av verden.
I likhet med Kina fyres India opp med kull. Med flere innbyggere, rask urbanisering og økende industrialisering stiger kullforbruket til nye høyder. På FNs klimatoppmøte i Glasgow i 2021 lovet Modi å gjøre India til et nullutslippsland av CO2 innen 2070. Mange sukket og syntes det var en beskjeden målsetting.
India er i dag det tredje største utslippslandet i verden etter Kina og USA. Utslippene har økt kraftig de siste årene, og mye tyder på at India og Kina vil stå for stadig mer av verdens utslipp de kommende årene. Det betyr at begge må skjerpe seg.
Dagens India er i hovedsak selvforsynt med mat, og statsminister Modi gjentar til stadighet at inderne ikke behøver å frykte for fremtiden. I hvert fall ikke så lenge han styrer og steller. Han hevder at regjeringen gjør mye for å begrense effekten av klimaskiftet, at utslippsreglene er blitt strengere, og at landet satser tungt på fornybar energi, ikke minst solenergi. Det siste har han rett i, for i India vokser solindustrien raskere enn noen annen industri.
Indiske miljø- og landbruksforskerne er likevel ikke overbevist om at Modi har kontroll.
«Når varmebølgene forstyrrer våre barns skolegang, er det på tide å kreve sterkere lut», skriver Aditi Mukherji i en fersk kommentar. Hun var medforfatter av rapporten til FNs klimapanel, som ble lagt fram i forrige måned. Mukherji påpeker at alle offentlige skoler i Vest-Bengal har holdt stengt i april. Tilsvarende nedstengninger har funnet sted i andre delstater.
Dagens India er i hovedsak selvforsynt med mat, og statsminister Modi gjentar til stadighet at inderne ikke behøver å frykte for fremtiden. I hvert fall ikke så lenge han styrer og steller. Han hevder at regjeringen gjør mye for å begrense effekten av klimaskiftet, at utslippsreglene er blitt strengere, og at landet satser tungt på fornybar energi, ikke minst solenergi. Det siste har han rett i, for i India vokser solindustrien raskere enn noen annen industri.
Indiske miljø- og landbruksforskerne er likevel ikke overbevist om at Modi har kontroll.
«Når varmebølgene forstyrrer våre barns skolegang, er det på tide å kreve sterkere lut», skriver Aditi Mukherji i en fersk kommentar. Hun var medforfatter av rapporten til FNs klimapanel, som ble lagt fram i forrige måned. Mukherji påpeker at alle offentlige skoler i Vest-Bengal har holdt stengt i april. Tilsvarende nedstengninger har funnet sted i andre delstater.
Klimaforkjemperne minner også om at India har 270 millioner sultne innbyggere, og at landet inntar en lite flatterende 107. plass på Global Hunger Index for 2022. I de tørreste delstatene må fattige kvinner og barn fremdeles gå lange avstander for å hente vann. Med lengre tørkeperioder og heftigere varmebølger blir vandringene enda tyngre. I de folkerike delstatene i nord synker grunnvannet år for år, mest fordi altfor mye grunnvann tas ut til kunstig vanning.
Globale problemer trenger uansett globale løsninger, og nødropene fra Indias naboland taler sitt tydelige språk. I fjor ble naboen Pakistan rammet av den største flomkatastrofen i manns minne. Nesten 1800 mennesker druknet og 2,1 millioner ble hjemløse da en tidel av landet ble lagt under vann. Tragedien var en skremmende illustrasjon på en utvikling som opptar klimaforskerne, at de lange tørkeperiodene etterfølges av en stadig kortere og kraftigere regntid.
Asias snart fem milliarder innbyggere utgjør rundt seksti prosent av verdens befolkning. Mange asiatiske land gjør det bra, men lite skal til før det skjærer seg. I India er det hinduguden Indra som sørger for at menneskene får sol og regn i passelige mengder. Men lunefull som han er, kan han også utløse storm, krig og flom.
Måtte han oppføre seg pent i årene som kommer, trygler inderne.
Denne artikkelen ble publisert av Nettavisen 23.04 2023
