onsdag 14. desember 2022

John Arne Moen: Naivt å tro at demokratiet må vinne

I dag er Kina verdens fremste kolonimakt – for å holde oss i et bilde europeere flest har et forhold til. En moderne form for kolonialisme, ja visst, men like fullt klassisk kolonibygging. Gjennom målrettet bruk av sin nye økonomiske styrke investeres det målrettet slik at mindre land skal få redusert sin reelle suverenitet, og slik bli støttespillere for makthaverne i Beijing. 

Landet er mye tyngre inne i mange afrikanske land enn de gamle europeiske kolonimaktene i dag er. Politisk støtte blir kjøpt gjennom raus bistand og omfattende utviklingsprosjekter. Enorme landområder kjøpes opp av kinesiske interesser som, ofte gjennom tilsynelatende «private» firma, til sjuende og sist kontrolleres av kommunistpartiet. Havner og annen infrastruktur som flyplasser, veier, jernbane og kraftforsyning har i skremmende omfang kinesiske eiere. Dette kommer ikke uten en pris. Kontraktene har sitt budskap i «liten skrift».