torsdag 5. mai 2022

Torbjørn Færøvik: Kyiv - byen med det vakre hjertet

Forleden kom jeg over et maleri som forestiller Kyivs grunnleggelse i år 482. Okser og muskelsterke menn pløyer den første dype plogfuren. Rundt dem står forventningsfulle kvinner og barn. En av kvinnene, en ung skjønnhet, sitter i gresset med en blomsterkrans på hodet, og i bakgrunnen flyter livets kilde, elven Dnipro.

Kyiv ligger på et høydedrag med vid utsikt over Dnipro og slettene bortenfor. Snart kom de første bymurene opp; etter hvert ble de forsterket og utvidet. Hit kom vikingene allerede på 700-tallet. Handelsmenn og sjøfarere fra Sverige, Finland og Baltikum trengte seg inn på de russiske vannveiene, de reiste i «austerveg». Nordmennene var ikke sene om å følge etter; de seilte i små, slanke skip lastet med pelsverk, honning, bivoks, tjære og andre varer. Vikingene fra Norge og Østersjøområdet solgte også slaver med liv og lyst. Stakkarene var tatt til fange på reisen og innbrakte kjærkommen klingende mynt. Kjøperne var for det meste arabiske handelsmenn som virket i Svartehavet og Konstantinopel (Miklagard).

Først på 800-tallet ble Kyiv en by i ordets egentlige forstand. Med årene ble den det naturlige sentrum i det storslåtte Kievriket, eller Kiev-Rus, som det ble kalt. Riket strakte seg i alle retninger og omfattet deler av det som i dag er Russland, Hvite-Russland, Polen og Litauen. I norrøn sagalitteratur ble det omtalt som Gardarike.

Kievriket nådde sitt høydepunkt tidlig på 1000-tallet under mektige herskere som Vladimir I og Jaroslav I. Etter at Vladimir lot seg døpe i år 988, fikk kristendommen fotfeste i landet, og stadig nye kirker ble bygd. På Jaroslavs tid fikk Kyiv besøk av både Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hårdråde. Sistnevnte giftet seg sågar med Jaroslavs datter Ellisiv. I Snorre Sturlasons Heimskringla leser vi at hun ble med Harald tilbake til Norge, visstnok i 1045, og at paret fikk to døtre. Ellisiv ble dermed Norges første ikke-nordiske dronning.

De neste århundrene opplevde Kyiv både seire og nederlag. Et av de største nederlagene fant sted i 1240, da byen ble overrent av mongolene. Den mongolske styrken hadde beleiret byen i flere uker før den slo til. Kampene foregikk fra hus til hus og gate til gate. Bare 2000 av de 50 000 innbyggere skal ha overlevd nedslaktingen.

Fem år senere passerte en katolsk misjonær, Giovanni da Pian del Carpine, Kyiv-området :

« …når vi dro gjennom landet, fant vi talløse menneskeskaller og ben fra de døde spredd utover marken. Sannelig hadde det vært en stor folkerik by, og nå er den redusert til nesten intet. Faktisk er det neppe mer enn to hundre hus der nå, og folket blir holdt i strengt slaveri.»

Senere opplevde Kyiv nye storhetsperioder, selv om byen ble sterkt påvirket av politiske begivenheter i Litauen, Polen og Russland. På 1700-tallet ble Ukraina gradvis innlemmet i Det russiske imperium. Ukrainernes nasjonale drøm ble på ny knust med bolsjevikenes revolusjon i 1917 og tiden som fulgte. I 1932-33 ble ukrainerne rammet av en hungersnød som endte med fire millioner menneskers død. Stalins menn forbød sultofrene å forlate hjemstedene sine. Hundretusener strømmet likevel til Kyiv og andre byer i håp om å overleve.

Årsaken til tragedien var Stalins kollektiviseringspolitikk og de strenge femårsplanene som påla bøndene å skaffe til veie et overskudd de slett ikke hadde. Forfatteren Anne Applebaum har skrevet inngående om tragedien i sin bok Rød sult (Cappelen Damm 2018).

Ukrainerne omtaler katastrofen som Holodomor, rett oversatt: «å drepe med utsulting». I Kyiv finnes et folkemordmuseum viet tragedien. Det er formet som et tårn og hever seg mot himmelen i utkanten av byens historiske sentrum. Symbolet på toppen av bygningen forestiller en levende flamme. «Hvis du ikke ga fra deg nok korn, ble du straffet med å gi fra deg enda mer, enda mer og enda mer. Slik oppsto katastrofen», sier et vitne, Dmytro Vyniarskyi.

Mange år senere skulle Mao gjøre den samme feilen og sende millioner av kinesere i døden.

Under andre verdenskrig ble Kyiv og områdene rundt åsted for to store slag, det første i 1941, det andre i 1943. I det første ble vel 60 000 tyske soldater drept eller såret, mens den russiske røde armé led langt større tap. Mannjevningen i 1943 ble et nytt blodbad, og deler av byen ble lagt i ruiner. Gjenreisningen etter krigen ble forståelig nok ytterst krevende.

I dag teller Kyiv tre millioner innbyggere, skjønt halvparten skal ha flyktet ut på landsbygda eller til nabolandene.

Ukrainas hovedstad er et kulturelt skattkammer som tilhører hele menneskeheten. Reisende som nærmer seg Kyiv, blir som paralysert av synet som møter dem, av forgylte kirkekupler og himmelstrebende spir. De eldste bygningene, som St. Sofia-katedralen, er nesten tusen år gamle. Flere av dem står på UNESCOs verdensarvliste. Nå slår organisasjonen alarm: Putins krigsmaskin må ikke få lov til å pulverisere landets rike historie.

Sofia-katedralen ble ifølge nye arkeologiske funn påbegynt i 1011 under Vladimir I, også kjent som Vladimir den store. Det sies at han lot seg inspirere av den langt eldre Hagia Sofia-kirken i Konstantinopel. Som alle andre katedraler er den blitt utvidet og påbygd i sitt lange liv, ikke minst før tusenårsjubileet i 2011. Fire år tidligere ble den utnevnt til en av Ukrainas sju underverker. Katedralens rikt utsmykkede interiør, ikke minst ikonene og veggmaleriene, tar nesten pusten fra de besøkende.

Også Lavraklosteret, en annen helligdom, står på UNESCOs verdensarvliste. Det ble grunnlagt som et grottekloster i 1051, og har siden den gang - bortsett fra i sovjettiden - vært et levende sentrum for den ukrainsk-ortodokse kirken. I likhet med St. Sofia-katedralen har Lavraklosteret status som et av landets sju underverker.

Kyiv skal ha rundt to hundre kirker. Mange av dem er restaurert og rikt utsmykket. De viktigste ligger på den historiske høyden som utgjør gamlebyen. I tillegg byr byen på et stort antall museer, et operahus fra 1867 og flere konserthus. UNESCOs generaldirektør Audrey Azoulay har de siste dagene rette flere innstendige appeller til den russiske regjeringen om å spare Kyivs sjeldne arkitektoniske arv.

Etter at Ukraina ble selvstendig i 1991, har landet brukt store summer på å restaurere sin kulturarv, ikke minst i Kyiv. Oppgavene har vært formidable, for i sovjettiden ble lite gjort for å verne den. Flere av kirkene ble stengt og forvandlet til lagerplass for korn og kull. Byen ble i stedet «utsmykket» med et stort antall statuer av Marx, Engels, Lenin og Stalin, heslige monumenter som ble fjernet straks ukrainerne ble herrer i eget hus.

Ukraina har hatt en sterk økonomisk vekst siden årtusenskiftet. I 2019 rammet pandemien, og de siste to årene har pilene pekt nedover. Nå står landet i fare for å bli rasert av den første storkrigen i Europa siden andre verdenskrig, og veien fram er overstrødd med lik, barrikader og forkullede panservogner.

Tenn et lys for Ukraina og en av verdens vakreste byer!

Denne artikkelen sto på trykk i Dagbladet 19. mars 2022