For de fleste, kanskje alle land, handler det å bli tildelt verdens største idrettsarrangement om nasjonal prestisje. I Kina er nasjonen det samme som Kommunistpartiet. Det var derfor en stor skuffelse at deres søknad om sommer-OL ble avslått i 1993. Kina, verdens mest folkerike land og en kommende økonomisk stormakt, ønsket seg en plass i solen. Men i 2001 lyktes de, og et storslagent OL ble avviklet på en kompetent måte i Beijing sommer 2008.
Landet skulle vise seg fra sin beste side. Tungindustrien rundt byen ble midlertidig stengt ned, byggevirksomhet utsatt og biltrafikken halvert, slik at himmelen over hovedstaden for første gang på svært lenge, var blå. Ulike former for uønskede elementer – hjemløse, tiggere, gateselgere og prostituerte ble flyttet ut av de delene av byen der OL foregikk. Det samme gjaldt opposisjonelle, som enten ble eskortert ut av byen eller fengslet. Den senere Nobelpris-vinneren Liu Xiaobo ble banket opp av politiet.
Amnesty International la i april 2008 frem en rapport om utviklingen i menneskerettighetssituasjon i Kina etter at landet ble tildelt arrangementet i 2001. Amnesty konkluderte med at mye av den pågående bølgen av undertrykkelse ikke var på tross av OL, men på grunn av OL. Budskapet ble gjentatt ti dager før OL startet.
