Torbjørn Færøvik: Hundre år som rystet Kina

Kinas styresett omtales ofte som autoritært. Det er en misvisende betegnelse, særlig når den også brukes om land som Polen og Ungarn. Kina er i en ganske annen kategori. Styresettet nærmer seg det totalitære. Kommunistpartiet anstrenger seg for å få full kontroll over alle landets innbyggere fra vugge til grav, og er på god vei til å klare det ved hjelp av ny teknologi og et hypereffektivt politi. For å sitere Oxford-professor Stein Ringen: «Partiets mål er ikke å reformere systemet, men å perfeksjonere det.»

Nettopp derfor er verdens største kommunistparti så farlig. I en tid hvor små og store demokratier knaker i sammenføyningene, insisterer det på å ha funnet den eneste farbare vei, ja Sannheten med stor S. Derfor tåler det heller ikke å bli kritisert, verken av sine egne eller av andre. «Xi Jinpings tanker», som nå er den rådende ideologi, påstås å være vitenskapelige. «Xi Jinpings tanker om diplomati», som har fått økt publisitet i det siste, omtales som «vitenskapelige, avanserte og handlingsorienterte».

Som en videreføring av denne arrogansen dyrker partiet forestillingen om at kineserne, «Den gule keisers sønner og døtre», bare kan realisere sine drømmer i et tett samspill med partiet og nasjonen. Alt annet er svik. Individuell lykke og nasjonal storhet er uatskillelige. Hørt det før? «La det bli kjent for alle at patriotisme er kjernen i nasjonens ånd», skriver den engelskspråklige avisen China Daily. «La det bli kjent for alle at å konsolidere Kina-drømmen krever konsolidering av kinesisk makt.»


Les mer