Kraftsalven kommer fra Harald Bøckman, tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste Kina-eksperter. Det har nå gått mer enn femten år siden kinesiske myndigheter rullet ut storstilte ambisjoner for institutter i den kinesiske filosofens navn. De skulle ha tusen slike institutter i 2020.
Kinesiske lærere skulle sendes til universiteter over hele verden for å undervise i det kinesiske språket. Økonomisk og politisk makt skulle understøttes av «myk makt», slik Bøckman har formulert det. Ambisjonen om tusen institutter ble ikke nådd, men siden 2004 er det blitt opprettet over 500 konfutseinstitutter. Ett av dem ligger i Bergen. - At de ikke har nådd målet sitt, skyldes nok en kombinasjon av byråkratisk megalomani og økende motstand internasjonalt, mener Bøckman.
For noe har skjedd. De siste årene har det blåst kraftig rundt flere av konfutseinstituttene, fortellinger om kultureksport og språkopplæring er blitt sauset sammen med spionmistanker, stormaktspolitikk og anklager om trusler mot akademisk frihet. Det er slikt som har bidratt til at det er blitt lagt ned nær femti institutter i Europa og Nord-Amerika.
