Etikkrådet i det norske Oljefondet er i mine øyne et råd uten etikk. Aftenposten har i flere artikler avslørt fondets skruppelløse investeringer i kinesisk overvåkingsindustri. Dine og mine penger - ja for det er våre penger - investeres i selskaper som tjener grovt på å overvåke 1,4 milliarder kinesere. Blant dem de rundt en million uighurene som sitter i fangenskap i den vestlige Xinjiang-regionen.
Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, har investert mer enn en milliard kroner i kinesiske selskaper som Dahua og Hikvision. Begge er svartelistet av amerikanske myndigheter. I fjor ga investeringene en avkastning på 341 millioner kroner. Og ingen reagerer. Lederne for våre største partier er musestille. De har jo så mye annet å stelle med. Som å posisjonere seg før neste valg.
Leder av Oljefondets etikkråd er Johan H. Andresen, kjent finanstopp med sans for smarte økonomiske transaksjoner. Men hva kvalifiserer ham til denne oppgaven? Hver gang han utfordres, svarer han kort og ullent. Arvingen til det nedlagte tobakksimperiet har ingenting å fortelle oss. Og det til tross for at Oljefondet er vårt. Som eiere har vi naturligvis krav på innsyn og begripelige begrunnelser for de valg som tas.
Dahua og Hikvision har flere titusener ansatte. I tillegg til Huawei er de Kinas største produsenter av avansert overvåkingsutstyr. I samarbeid med kinesiske myndigheter tester de sine nyvinninger i Xinjiang. Ikke bare i interneringsleirene, men også i det offentlige rom. Rundt halvparten av innbyggerne er muslimske uighurer, et folk med røtter i tyrkisk språk og kultur. Nå lider de mer enn noensinne. Hele regionen er lammet av frykt, av arrestasjoner og husundersøkelser - og av talløse overvåkingskameraer utviklet med norsk finansiell hjelp.
I fjor høst fikk vestlige medier tilgang til hemmeligstemplede kinesiske dokumenter om undertrykkelsen i Xinjiang. Et av dem fortalte om hvordan de innsatte i interneringsleirene skulle overvåkes: «Prevent escapes ... ensure that security instruments, security equipment, video surveillance, one-button alarms and other such devices are in place and functioning.» Og: «There must be full video surveillance coverage of dormitories and classrooms [til indoktrinering] free of blind spots, ensuring that guards on duty can monitor in real time, record things in detail, and report suspicious circumstances immediately.»
Oljefondet og dets etikkråd kan ikke unnskylde seg med at de ikke vet. De skal vite. Som alle andre kan de følge med og sette seg inn i de faktiske forhold. De skal også forholde seg til de etiske retningslinjene som Stortinget har vedatt. Oljefondets representanter påsto lenge at det var umulig å kombinere "etikk og butikk". Drakampen endte med at Stortinget i 2004 vedtok de retningslinjene som ennå gjelder. Likevel virker det som om fondet lever sitt eget liv. I etikkrådets årsmelding for 2019 nevnes ikke investeringene i kinesisk overvåkingsteknologi med et eneste ord.
Det kinesiske lederne har som mål å «radiomerke» hver eneste innbygger. De er godt i gang. Ved hjelp av kunstig intelligens (AI), ansiktsgjenkjenning og pupilledata fester de et stadig sterkere grep. Som et ekstra tiltak påtvinges kineserne å laste ned mobilapper som overvåker deres minste gjøremål. Om alt går «bra», skal diktaturet kunne bestå i all evighet. I «ti tusen år», som de gamle keiserne sa.
Jeg blir uvel ved tanken på at mine penger går til å dyrke fram et nytt tusenårsrike. Du også?
Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, har investert mer enn en milliard kroner i kinesiske selskaper som Dahua og Hikvision. Begge er svartelistet av amerikanske myndigheter. I fjor ga investeringene en avkastning på 341 millioner kroner. Og ingen reagerer. Lederne for våre største partier er musestille. De har jo så mye annet å stelle med. Som å posisjonere seg før neste valg.
Leder av Oljefondets etikkråd er Johan H. Andresen, kjent finanstopp med sans for smarte økonomiske transaksjoner. Men hva kvalifiserer ham til denne oppgaven? Hver gang han utfordres, svarer han kort og ullent. Arvingen til det nedlagte tobakksimperiet har ingenting å fortelle oss. Og det til tross for at Oljefondet er vårt. Som eiere har vi naturligvis krav på innsyn og begripelige begrunnelser for de valg som tas.
Dahua og Hikvision har flere titusener ansatte. I tillegg til Huawei er de Kinas største produsenter av avansert overvåkingsutstyr. I samarbeid med kinesiske myndigheter tester de sine nyvinninger i Xinjiang. Ikke bare i interneringsleirene, men også i det offentlige rom. Rundt halvparten av innbyggerne er muslimske uighurer, et folk med røtter i tyrkisk språk og kultur. Nå lider de mer enn noensinne. Hele regionen er lammet av frykt, av arrestasjoner og husundersøkelser - og av talløse overvåkingskameraer utviklet med norsk finansiell hjelp.
I fjor høst fikk vestlige medier tilgang til hemmeligstemplede kinesiske dokumenter om undertrykkelsen i Xinjiang. Et av dem fortalte om hvordan de innsatte i interneringsleirene skulle overvåkes: «Prevent escapes ... ensure that security instruments, security equipment, video surveillance, one-button alarms and other such devices are in place and functioning.» Og: «There must be full video surveillance coverage of dormitories and classrooms [til indoktrinering] free of blind spots, ensuring that guards on duty can monitor in real time, record things in detail, and report suspicious circumstances immediately.»
Oljefondet og dets etikkråd kan ikke unnskylde seg med at de ikke vet. De skal vite. Som alle andre kan de følge med og sette seg inn i de faktiske forhold. De skal også forholde seg til de etiske retningslinjene som Stortinget har vedatt. Oljefondets representanter påsto lenge at det var umulig å kombinere "etikk og butikk". Drakampen endte med at Stortinget i 2004 vedtok de retningslinjene som ennå gjelder. Likevel virker det som om fondet lever sitt eget liv. I etikkrådets årsmelding for 2019 nevnes ikke investeringene i kinesisk overvåkingsteknologi med et eneste ord.
Det kinesiske lederne har som mål å «radiomerke» hver eneste innbygger. De er godt i gang. Ved hjelp av kunstig intelligens (AI), ansiktsgjenkjenning og pupilledata fester de et stadig sterkere grep. Som et ekstra tiltak påtvinges kineserne å laste ned mobilapper som overvåker deres minste gjøremål. Om alt går «bra», skal diktaturet kunne bestå i all evighet. I «ti tusen år», som de gamle keiserne sa.
Jeg blir uvel ved tanken på at mine penger går til å dyrke fram et nytt tusenårsrike. Du også?
