lørdag 25. januar 2020

Torbjørn Færøvik: Frihandel med Kina er bra for noen, men ikke for Norge

Forstå det den som kan. Lille, sårbare Norge har ikke fått nok av Kina. Vi vil ha mer. «Vi» er i dette tilfelle regjeringen, som ufortrødent fortsetter forhandlingene om en frihandelsavtale med giganten i øst. Forhandlingene ble gjenopptatt i 2017, kort etter at Norge slapp ut av den mye omtalte kinesiske fryseboksen. Før vi kom så langt, måtte regjeringen love at den aldri mer ville påføre forholdet til Kina skade.

Snart står en ny forhandlingsrunde for døren. Den forrige, i oktober, var ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen preget av «positiv fremgang». Selv om mye gjenstår, mente han det burde være mulig å inngå en avtale i 2020. For deler av norsk næringsliv lyder dette som vakker musikk. Tenk å få tollfri eller nesten tollfri adgang til verdens største marked. Næringsdepartementet har regnet ut en frihandelsavtale kan gi Norge ekstra eksportinntekter over ti år på 44 milliarder kroner.

Kanskje har departementet rett. Men vil Norge som nasjon tjene på den? Spørsmålet er betimelig, for en frihandelsavtale med Kina handler om langt mer enn kroner og øre.