India er et land for de eksepsjonelle begivenheter. Tidligere i år møttes mer enn 100 millioner hinduer ved Ganges for å rense seg for alle synder. Samlingen, kalt Kumbh Mela, varte i sju uker. Og nå er det største frie valget noensinne i full gang. Rundt 900 millioner stemmeberettigede kalles til urnene for å avgjøre hvem som skal styre landet de neste fem årene. En tidel av disse er førstegangsvelgere.
«Vår vei er demokratiets vei. Alle andre alternativer er utenkelige», skrev nasjonalistlederen Jawaharlal Nehru mens han satt i fengsel i 1943. Fire år sener ble Nehru det frie Indias første statsminister. Ser vi bort fra den toårige unntakstilstanden på 1970-tallet, har landet levd opp til Nehrus forventninger, hvilket avtvinger respekt.
Valget på nytt underhus (Lok Sabha) i nasjonalforsamlingen ble innledet i forrige uke. I et land som India nytter det ikke å holde det på en dag eller to. Det må uker til. I mellomtiden svetter en valgstab på 11 millioner kvinner og menn med å frakte stemmeurner hit og dit. Ifølge indisk lov skal ingen velger måtte reise mer enn to kilometer for å komme til valglokalet. «De som stemmer, snakker 22 offisielle språk og flere tusen dialekter», konstaterer en observatør. «Flere titalls millioner har aldri lært å lese. De vil stemme i et landskap som strekker seg fra Himalayas skygge til Andaman- og Nicobararkipelet, i stammesamfunn uten rennende vann og elektrisitet, i Delhis fornemme bydeler til Mumbais sydende slum.»
