Jeg tror verdenssamfunnet har glemt hendelsene på Den himmelske freds plass for 30 år siden, sier Kina-direktør Sophie Richardson i Human Rights Watch.Natt til 4. juni 1989 slo den kinesiske hæren til mot demonstrantene som hadde samlet seg på Den himmelske freds plass (Tiananmen) i hovedstaden Beijing.
– Protestene og etterspillet ble avgjørende for kommunistpartiets syn på aktivisme og organisert motstand. De betraktet protestene som et spørsmål om liv eller død, sier Richardson. Tapstallene har vært sterkt omstridt, fra noen hundre til over tusen. Informasjon om hendelsene er fremdeles sensurert i Kina. – I 1989 kunne du ikke danne en uavhengig fagforening i Kina, i 2019 kan du fortsatt ikke det. I 1989 kunne du ikke starte en uavhengig avis, i 2019 er det fortsatt tilfelle, sier Kina-direktør i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, Sophie Richardson, til ABC Nyheter.
– Protestene og etterspillet ble avgjørende for kommunistpartiets syn på aktivisme og organisert motstand. De betraktet protestene som et spørsmål om liv eller død, sier Richardson. Tapstallene har vært sterkt omstridt, fra noen hundre til over tusen. Informasjon om hendelsene er fremdeles sensurert i Kina. – I 1989 kunne du ikke danne en uavhengig fagforening i Kina, i 2019 kan du fortsatt ikke det. I 1989 kunne du ikke starte en uavhengig avis, i 2019 er det fortsatt tilfelle, sier Kina-direktør i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, Sophie Richardson, til ABC Nyheter.
