Et totalitært Kina i sterk vekst utgjør en trussel, ikke bare mot naboene, men også mot fjernere land, mot Vesten og våre liberale verdier. Kina setter oss allerede under press, og våre politikere viker. Der vi før snakket fritt, pakker vi ordene våre inn i bomull. Selv de intellektuelle, de som skal vise vei når alle andre svikter, viser tegn til vakling. Når diktaturet utøver så stor innflytelse allerede nå, hva da om fem år, ti år eller femti år? Har våre universitetstrektorer reflektert over det?