Forskingsrådet har det sannelig ikke lett. Rådet har i årevis ivret for et tett forskningssamarbeid med Kina. Samtidig er det så redd for kinesiske hackere og spioner at det oppfordrer sine egne ansatte - og forskerkolleger i andre norske institusjoner - til å fjerne sensitiv informasjon fra egne PC-er og mobiltelefoner før de reiser til Kina.
forfatter og historiker
faeroevi@online.no
Forskningsrådet var fyldig representert da kunnskapsminister Iselin Nybø forleden dro til Kina. Rådets spesialrådgiver Thomas Hansteen forteller til Universitetsavisa at dataenhetene de tok med på reisen, ble "satt opp på en annen måte, med begrenset funksjonalitet". Han medgir at det medførte "en del bry" å kjøre et slikt sikkerhetsopplegg, men Forskningsrådet anså det som nødvendig. Ved hjemkomst til Norge ble enhetene levert inn til IT-ansvarlig for sletting og reformatering.
Tiltakene er i samsvar med rådene til PST, som er opptatt av at forskere ikke tar med seg elektroniske lagringsmedier til Kina som man ikke ønsker at kineserne skal lese. "Telefoner og datamaskiner som vi har med, er i utgangspunktet tomme," sier Hansteen.
Heller ikke ved Universitetet i Oslo og NTNU er tilliten til Kina spesielt stor. Før utsendingene sluttet seg til Nybø og Co. på Gardermoen, ble dataenhetene de brakte med seg, reformatert på oppskriftsmessig vis. Universitetet i Bergen derimot, som for flere år siden sa ja til et kinesisk-finansiert "Konfusius-institutt", lot det hele skure.
PST har i flere årsrapporter utpekt kinesiske hackere som en trussel mot høyere norske læreanstalter. Risikoen er ikke mindre for forskere, forretningsdrivende og politikere som oppholder seg i Kina. Så givende - og så farlig - er altså det grenseløse samarbeidet med den arrogante stormakten i øst.
Forskningsrådet var fyldig representert da kunnskapsminister Iselin Nybø forleden dro til Kina. Rådets spesialrådgiver Thomas Hansteen forteller til Universitetsavisa at dataenhetene de tok med på reisen, ble "satt opp på en annen måte, med begrenset funksjonalitet". Han medgir at det medførte "en del bry" å kjøre et slikt sikkerhetsopplegg, men Forskningsrådet anså det som nødvendig. Ved hjemkomst til Norge ble enhetene levert inn til IT-ansvarlig for sletting og reformatering.
Tiltakene er i samsvar med rådene til PST, som er opptatt av at forskere ikke tar med seg elektroniske lagringsmedier til Kina som man ikke ønsker at kineserne skal lese. "Telefoner og datamaskiner som vi har med, er i utgangspunktet tomme," sier Hansteen.
Heller ikke ved Universitetet i Oslo og NTNU er tilliten til Kina spesielt stor. Før utsendingene sluttet seg til Nybø og Co. på Gardermoen, ble dataenhetene de brakte med seg, reformatert på oppskriftsmessig vis. Universitetet i Bergen derimot, som for flere år siden sa ja til et kinesisk-finansiert "Konfusius-institutt", lot det hele skure.
PST har i flere årsrapporter utpekt kinesiske hackere som en trussel mot høyere norske læreanstalter. Risikoen er ikke mindre for forskere, forretningsdrivende og politikere som oppholder seg i Kina. Så givende - og så farlig - er altså det grenseløse samarbeidet med den arrogante stormakten i øst.
