Valget av nye medlemmer til Nobelkomiteen har utviklet seg til en bisarr forestilling, hvor Stortinget spiller Kina-kortet ukritisk og helt uten tanke på konsekvensene. Det var kandidaturet til Carl I. Hagen som startet det hele. Et kandidatur heller ikke jeg støtter, men det er ikke poenget her: Skulle en vararepresentant til Stortinget kunne bli medlem av Nobelkomiteen? Hva ville det i så fall bety for komiteens uavhengighet? Arbeiderpartiet, med tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har frontet motstanden mot Hagen. Det hele visstnok basert på en frykt for at verden der ute ikke vil skjønne forskjellen mellom Nobelkomiteen og den norske stat.
