Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. «Å feriere synes jeg er en menneskerett også for norske politikere», var Erna Solbergs forsvar for tausheten. Menneskerett, javel, men hva da med de menneskerettene Kina nektet Liu Xiaobo på dødsleiet, ble statsministeren videre spurt.
Det beste som kan sies om Erna Solbergs svar, er at det var en tåkefyrste verdig. Meget omhyggelig passet statsministeren på ikke å ta Liu Xiaobos navn i sin munn. Han er blitt en ikke-person for den norske regjeringen. Lik den onde fyrst Voldemort i Harry Potter-universet er den døde demokratikjempen blitt «Han-hvis-navn-ikke-må-nevnes».
