Regjeringens knefall for den røde keiseren i Beijing viser hvor sterke de materielle kreftene er i norsk utenrikspolitikk. Mannen som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen, Jan Tore Sanner (H), omgir seg med permanent taushet. Statsrådens begrunnelse for sin aktive servilitet bør bli politisk pensum: «Når man er stortingsrepresentant så er man valgt på et eget mandat. Som statsråd representerer man regjeringen og Norge på en helt annen måte».
