"Vi vil vise verden at vi virkelig duger"

Beijing er i unntakstilstand. Ikke bare på grunn av VM i friidrett, men også fordi den varslede militærparaden 3. september er nær. De kinesiske lederne vil markere 70-årsjubileet for seieren over Japan med en maktdemonstrasjon av de sjeldne. Kinesiske aviser er fulle av stoff om forberedelsene, og det spares ikke på kruttet.

Av Torbjørn Færøvik,

forfatter

”Jeg kommer fra en bondefamilie, og jeg vil ikke være retorisk,” sier en stridsvognfører til den engelskspråklige avisen China Daily. ”Men for å rydde all tvil til side, så vil min vogn være den første til å rulle over Den himmelske freds plass. Jeg vil også være den første til å knuse fienden hvis han skulle våge å invadere landet vårt på ny.” En annen forsikrer at Folkets frigjøringshær har bedre våpen enn noensinne: ”Vi vil vise verden at vi virkelig duger.”

Tolv tusen soldater skal delta i paraden. De fleste er kinesere, andre kommer fra noen av Kinas nærmeste venner, som Mongolia, Kasakhstan og Russland. Men mange land har takket nei, Filippinene for eksempel, som også led under den japanske okkupasjonen. Filippinerne har mer enn nok med å forsvare seg mot Beijings aggressive atferd i Sørkinahavet. Vietnam, en gang Kinas ”trofaste allierte”, holder seg også borte, likeså de fleste andre medlemsland i den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN.

Lederne i Beijing griper enhver mulighet til å styrke det nasjonale fellesskapet. Slikt er spesielt viktig i en tid hvor kommunistpartiets prestisje synker og økonomien skranter. Likevel bør det påpekes at kommunistene ikke spilte noen avgjørende rolle i krigen mot japanerne fra 1937 til 1945. Hovedbyrden ble båret av den daværende regjeringshæren under ledelse av Chiang Kaishek, som ofret mer enn en 1,3 millioner mann – mot kommunistenes 160 000. Den avgjørende kraften var imidlertid USA, som forsynte kineserne med våpen og som tvang Japan til å kapitulere 15. august 1945. Men denne versjonen passer ikke inn i dagens Kina.

Partilederne anser jubileet som så viktig at de stenger tusenvis av forurensende fabrikker i Beijing og omegn. Noen av dem ligger 150 kilometer fra Den himmelske freds plass. For solen skal skinne. Flere millioner arbeidstakere blir berørt. Selv kontorer, skoler og universiteter skal holde stengt i tre dager. At tiltakene vil forårsake store økonomiske tap, er underordnet, for propagandaeffekten av oppvisningen anses som langt viktigere.

Prioriteringen kan for mange virke underlig, men vi kjenner den fra andre tider og himmelstrøk. Lederne håper dessuten at landet snart skal komme ut av bølgedalen. Det internasjonale pengefondet spår at Kina i år får en økonomisk vekst på 6,8 prosent. Det er hårfint under regimets egen målsetting på 7 prosent, men et høyt tall uansett. Problemet er at vi aldri kan stole helt på kinesisk statistikk. Mange av tallene som kineserne blafrer med, har vist seg å være oppblåste. Derfor kan det komme flere negative økonomiske nyheter fra Midtens rike i tiden fremover.

Den økonomiske nedturen kaster naturligvis en mørk skygge over jubileet. Millioner av arbeidstakere har allerede mistet jobben, og flere vil gjøre det. Mange i og utenfor partiet undrer seg over at partiledelsen ikke har klart å styre økonomien bedre. Gamle partiveteraner skal ha brummet fra sidelinjen og vært særdeles besk i sin kritikk. Partiavisene har svart med å be dem nyte sin alderdom i fred og ellers holde kjeft. ”Når gjestene har gått, skal teen få lov til å bli kald,” skriver en avis.

Partisjef  Xi Jinpings anti-korrupsjonskampanje er også en kilde til strid. Kampanjen er populær blant folk flest, men har skapt angst og uro i partirekkene. For to dager siden skrev New York Times om vanskjebnen til partipampen Zhou Benshun, som har ledet arbeidet med å skape en ny ”superby” av Beijing og områdene rundt. Den 24. juli dro han på jobb som vanlig. Klokken 18.20 samme dag ble han arrestert og siktet for grov korrupsjon. Lenge ble bare de små og mellomstore fiskene tatt, men Xi har vist at han ikke går av veien for å rydde opp i alle partiets etasjer. Det kan tolkes som et tegn på styrke, men det skal ikke mye til før noen rotter seg sammen og går til heftig motangrep.

Når paraden er over, kommer regningen. Flere eksperter på kinesisk økonomi tror at vekstraten allerede er på mellom fem og seks prosent, og at den kan falle ytterligere. I vår del av verden tar vi til takke med langt mindre, men Kina befinner seg i en særstilling. Befolkningen er stor og voksende, og de sosiale oppgavene står i kø. Like viktig er det at et utall kinesiske selskaper står i bunnløs gjeld. Bare ved å opprettholde produksjonen og helst øke den, kan de overleve. Mye av den uro som landet har opplevd de siste årene, har funnet sted på landsbygda. Sprer den seg til byene, kan situasjonen fort bli alvorlig. Det er ingen tilfeldighet at Kina i dag bruker mer penger på det indre forsvar enn på det ytre.

”Vi må være årvåkne og ikke la fienden få lov til å ødelegge samholdet i vårt store og ærerike parti,” formaner Folkets Dagblad. Flere formaninger av samme slag kan ventes denne høsten.

Denne artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 25. august 2015