Rasende buddhistmunker væpnet
med kniver, dolker og brennende fakler. Landsbyer i brann og mennesker på
flukt. Scener fjernt fra buddhismens fredfulle veggmalerier, men i Myanmar
skjer det uvanlige, skriver Torbjørn Færøvik i Dagsavisen
faeroevi@online.no
Buddha preket nestekjærlighet og ikke-vold
på sine vandringer langs Ganges for 2500 år siden. Før han sovnet inn,
oppfordret han sine disipler til å spre budskapet til så mange som mulig. I dag
har buddhismen flere hundre millioner tilhengere, men slett ikke alle følger
dens bud.
Myanmar er et godt eksempel. De siste to
årene har voldelige buddhister gang på gang gått til angrep på landets lille
muslimske mindretall. Ved flere anledninger har buddhistmunker stått i spissen
for angrepene. I Mandalay, dikteren Rudyard Kiplings drømmeby, ble situasjonen
i forrige uke så kritisk at myndighetene så seg nødt til å innføre portforbud.
I den vestlige delen av landet har
buddhister stukket i brann landsbyer bebodd av rohingyafolket, en liten
muslimsk minoritet. Overgrepene har pågått i flere år. Minst 200 mennesker er
drept og rundt 150 000 er drevet på flukt. En tragedie fjernt fra våre
breddegrader som i verste fall kan vise seg å være større enn antatt.
Det mest påfallende ved situasjonen i Myanmar
er at myndighetene har gjort så lite for å stanse volden. Etter mange års
militærstyre har landet fått en regjering som sier den vil innføre demokrati og
erstatte vold med lov og rett. Derfor vekker det oppsikt når den lar være å
handle.
Like skuffende
er det at opposisjonen anført av Aung San Suu Kyi er så spak. Om halvannet år
skal det holdes valg i landet. Om hun unngår å utfordre det buddhistiske
flertallet, kan hun bli landets neste statsoverhode. Er det derfor
fredsprisvinneren har ligget så lavt i en konflikt som krever klar tale?
Ja, mener mange. I stedet er den klare tale
kommet utenfra, fra en annen fredsprisvinner. På sin 79-årsdag forleden, foran flere
tusen fremmøtte, oppfordret Dalai Lama buddhistene i Myanmar og på Sri Lanka til
å besinne seg. ”Jeg ber dem om å forestille seg bildet av Buddha før de begår
slike forbrytelser,” sa han. ”Buddha sto for kjærlighet og medfølelse. Hadde
han vært her, ville han ha beskyttet muslimene som buddhistene angriper.”
Dalai Lamas bekymring er ikke av ny dato.
Allerede i 2012 skrev han et brev til Aung San Suu Kyi hvor han tilkjennega sin
uro. Selv om han avsto fra å kritisere henne, lot han det skinne gjennom at han
forventet aktivt lederskap fra hennes side.
Situasjonen på Sri Lanka har visse
fellestrekk med den i Myanmar. Også der er muslimene er liten, men utsatt
minoritet. Så sent som i forrige uke ble et ukjent antall muslimer drept etter
en bølge av buddhistiske demonstrasjoner. Før det skjedde, ble demonstrantene
oppildnet av høyrøstede buddhistmunker i oransjefargede kapper.
I begge land får volden næring fra
nasjonalistiske buddhister. For å fremme sin sak har de stiftet egne
organisasjoner med ytterliggående programmer. I Myanmar heter en av dem ”Organisasjonen til beskyttelse av rase,
religion og tro”. Bevegelsens hovedkrav er at ekteskap mellom buddhister og
muslimer må forbys. Mye tyder på at regjeringen er på glid, og et ferskt
lovutkast går langt i å stramme inn eksisterende lovgivning.
Buddhismen slo røtter i Myanmar for nesten
to tusen år siden. Reisende som besøker landet, møtes av forgylte templer og
pagoder så langt øyet rekker. Bare fem prosent av innbyggerne er muslimer. På
Sri Lanka utgjør de mellom sju og åtte prosent.
I begge
land har buddhister og muslimer stort sett levd i fred med hverandre. Hvorfor
slåss de nå? Ulmende sosiale konflikter, som rivalisering om jord og andre
goder, er som oftest den dypere årsak. Men mange vil nok mene at den siste tids
uro også skyldes dårlig buddhistisk lederskap. ”Den buddhiske sangha (menighet) er ikke som før,”
skriver avisen The Nation i Thailand. ”I stedet for å samle seg om Buddhas
idealer, spriker den i alle retninger.”
Skandaler knyttet til munkestanden er til
stadighet førstesidestoff i Thailand. Myanmar og Sri Lanka ligger ikke langt
etter. Det er hor og fanteri og våpen i madrassene. Under et besøk i Bhutan
nylig så jeg munkene fikle med sine mobiltelefoner i de kjærkomne pausene
mellom fellestimene. ”We are on Facebook,” sa en av dem og smilte bredt.
I Myanmar er nedtellingen til neste års valg
begynt, og Internet blir sikkert en viktig kanal for mange. Men skal valget bli
vellykket, forutsetter det måtehold i beste buddhistiske ånd. Og landet må få
en president som vil beskytte de svakeste.
Denne artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 16. juli 2014
