Helt siden Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887, har det ment noe. Det skulle bare mangle, det er jo derfor vi har politiske partier. Men de siste dagene har vi plutselig opplevd at partiets fremste politikere ikke har villet mene noe. Avisene har ringt til dem i tur og orden i håp om å få et synspunkt - forgjeves. Noen har vært på reise, andre har ikke tatt telefonen, atter andre har nøyd seg med å si at "regjeringen vet best ... jeg har ingen mening".
Torbjørn Færøvik
forfatter
Tenk det, et parti i opposisjon som ikke har noen mening. Hva er vitsen med opposisjonspartier da?
Dalai Lama-saken ble i heteste laget for våre politikere. Så het at vår nye regjering brukte nesten et halvt år på å avgi det svaret det hadde bestemt seg for allerede i januar. Det ble altså nei. Årsaken til at Børge Brende ikke sa det på et tidligere tidspunkt, var at han og regjeringen ønsket å kjøpe seg tid. Av og til kan det være lurt å si minst mulig for ikke å få folkeopinionen på nakken.
Saken er denne: I likhet med Høyre og Fremskrittpartiet ønsker Arbeiderpartiet at Norge skal ligge lavt og ikke "utfordre" Kina ved å motta Dalai Lama på offisielt nivå. Greit. Men da plikter partiet å si det i stedet for å gjemme seg i buskene. Ved å argumentere, stille opp i media og tone flagg. Denne saken har jo engasjert det norske folk. "Alle" har hatt en mening. Da virker det besynderlig, ja feigt, at Arbeiderpartiet velger rollen som passiv tilskuer.
Eller hva skal vi si til denne passiaren mellom Aftenpostens journalist og tidligere statsråd Anniken Huitfeldt. Journalisten begynner med å spørre om regjeringen bør motta Dalai Lama:
- Det er Regjeringen som har full informasjon om alle sider i denne saken, og den som bestemmer hvilke besøk de tar imot og på hvilket nivå, sier Huitfeldt.
- Men hva mener du er riktig?
- Jeg mener dette er Regjeringens beslutning, og deres ansvar.
- Du har ingen personlig oppfatning av hvordan møtet med Dalai Lama bør håndteres?
- Det er de som har full informasjon som skal ta den avgjørelsen.
- Har du forståelse for at det kan virke rart at ingen i Ap har, eller vil uttrykke, en mening om dette?
- Vi mener det vi alltid har ment, at det er Regjeringen som må håndtere dette.
- Er det viktigere å reparere forholdet til Kina enn å ta imot en fredsprisvinner?
- Det er det Regjeringen som foretar en vurdering av, sier Huitfeldt.
Huitfeldt er nå leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Er ikke komiteen blitt holdt løpende orientert om de hemmelige forhandlingene mellom Norge og Kina?
Tenk deg en utenriksdebatt i Stortinget hvor Arbeiderpartiets representanter nøyer seg med å si: "Vi har ingen mening. Regjeringen vet best. Vi mener det vi alltid har ment, at det er regjeringen som må håndtere dette." Noen saker kan naturligvis være vanskeligere enn andre. Men å melde seg helt ut, slik Arbeiderpartiet nå gjør, skal ikke være mulig. Hvilken talende taushet.
Dårlig politisk håndverk fører til politikerforakt og desillusjonerte velgere. Det som nå har skjedd, har svekket tilliten til både Stortinget, regjeringen og våre politikere i sin allminnelighet. De siste dagene har avisene og Internet flommet over av beske kommentarer. Det er faktisk sjelden vi opplever en så massiv og unison reaksjon fra folkedypet.
Og enda verre: Nå stiller Norge svakere overfor Kina enn noensinne. Lederne i Beijing følger nøye med, og de husker godt. Det blir nok ikke lettere å forhandle med Kina i årene som kommer. Snarere det motsatte.
